Dette gruer jeg meg mest til i livet

Når jeg tenker tilbake har jeg hatt tannlege skrekk siden barneskolen som jeg kan huske. Jeg har ikke vært barns beste i stolen hos tannlegen. Jeg husker at på det kontoret lukta det ekstra tannleget. Det har en spesiell lukt. Rommet var et lita firkantet et og døren var stor, brun med et lite glass vindu. Stolene jeg skulle sette meg i var grå, smal og med en vond nakke støtte. Det var instrumenter overalt. Foran meg var det værste. Den ekle sprialen som suger opp væske i munnen og ikke minst alt på høyre side. Av borr og slipe maskiner.

Jeg fikk på meg papir med en sølvlenke festet rundt halsen og ble lagt bakover. Tannlegen hadde på seg  munn og så "skal vi se hva vi har her da." Den setningen glemmer jeg aldri.

Jeg kom alltid ut fra tannlegen med en bedøved munn. Enten hadde jeg borret eller trekt tann. Hadde veldig svake tenker som liten. De har ikke blitt noe bedre i voksen alder heller. Når jeg var liten fikk jeg beroligende for å slappe av. Det er uten effekt. Jeg klarte ikke slappe av så det virket aldri før jeg var ferdig. Jeg fikk dobbel bedøvelse en gang når jeg skulle trekke en tann. Jeg har skriki så grusomt at det hørtes ut som jeg skulle bli drept sikkert. Husker alle dørene på tannlegekontoret ble lukket. Det var sikkert med god grunn  for å ikke skremme andre barn.

Jeg har tilogmed at tannlegeregulering. Dette var ikke så grusomt.

Nå i voksen alder så syns jeg tannlegen er like ille enda. Jeg er virkelig ikke komfortable der jeg ligger med tannlegen som forteller "det går bra."

Nå i voksen alder er jeg mer innforstått av hva som foregår. Jeg har funnet en tannlege jeg er veldig fornøyd med og som er flink til å ta vare på pasientene sine. Han er kjempe flink i på å avlede, selv jeg skjønner at han gjør det. Det er bare godt ment. Tannlegen er veldig flink å fortelle hva han gjør. Det gjør meg tryggere.

Jeg hater det store sølv sprøyta som setter bedøvelsen. Jeg ligger å holder pusten i stolen under nesten hele timen. Jeg klarer ikke slappe av i stolen. Jeg kommer meg igjennom.

Denne tannlegen timen jeg har idag er tredje gangen jeg prøver å dra å dit. Jeg gruer meg skikkelig for jeg skal gjennom en prosess som virkelig ikle høres god ut. På sikt er det ikke godt heller trur jeg. Jeg er plager med kronisk tannkjøtt betennelse og tennene mine er ikke så glad i det. Jeg har allerede fått en løs tann og det er ikke bra i en alder av 26 år. Den sitter kun fast i nabo tennene og har ikke noe fester igjen pga betennelsen. Jeg husker det var ei som fikk dunka hode i meg og det var vell da den løsna først (vanskelig å si). Det jeg skal idag er å fjerne roten i håp av tannkjøttet trekker seg sammen og kan heles. Tannen skal bli værende som den er. Trur den skal deles noe. Det skal ikke syns når jeg smiler, ler og prater.

(Er ikke så lett og se på bildet, det er den forfanna til venstre som ikke har festet)

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg