Et forvrengt selvbildet

Hele tiden har jeg alltid ønsket å være  liteb og søt. Jeg er 167 høy og veier rundt 66 kilo. Jeg har i hele mitt liv vært sjalu på jenter som er lave og nette. Lav personer er så søte og fine.   Jeg har aldri vært komfertabel med min egen høyde eller vekt.

Det er først de siste årene jeg har jeg begynt å sette pris på meg selv og mitt. Jeg har alltid hat et dårlig selvbildet som har gjort at jeg har overdrevet alt jeg gjør. Jeg har prøvd å kle meg deilig, fin og søt. Sminke meg fin. Brukt den den største push up bh jeg kan finne i min str for å få puppene frem og synlige. Det er fordi at da har jeg fått komplimenter om at jeg har pupper og en fin kløft som guttene ville sagt. Jeg har alltid kled meg i sexy g streng fordi guttene syns det var hot. Jeg har brukt brunkrem og solpudder over for å skjule det bleike og kalde jeg. Jeg har vært platina blond fordi blond jenter er sexy.

Når jeg skulle på byen, så kledde jeg meg i svart kort kjole, hudfarget strømpebukse og høye støvletter. Dette var fordi jeg trudde guttene syns det var sexy. Det var helt til den revna. Nå idag er jeg komfertabel med en kul jeans, pups og fin topp.

Det er først de siste årene jeg har turt og finne min egen stil på meg selv. Jeg har funnet min stil som jeg er komfertabel med. Det hadde jeg turt før fordi jeg var redd for å se tykk og stygg ut. Jeg har hele tiden prøvd å overbevise meg selv ved å være noen jeg ikke er. Helt til for er par år siden.
Jeg har endelig klart å se meg selv. Jeg kan nå stå i speilet og posere i ulike klær. Finne det antrekket som jeg føler meg vell i selv om skifter fem ganger. Når jeg står der og har funnet det riktige antrekket så sier jeg til meg selv: “Nå er jeg fin.” Når jeg sminker meg nå så sier jeg fornøyd etter litt pudder i min farge, ritt rough, maskara og farge på brynene. Leppestiften stopper kaka når jeg gidder å bruke det.

Nå som jeg ikke jukser med lags brunkrem og overdreven push up. Så får jeg mer komplimenter en hva jeg fikk før. Nå trives jeg med meg selv og lært å leve med den jeg er. Det finnes bare en av meg og denne personen skal jeg nyte til jeg dør.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg