Tenk om det gikk å rømme fra frykten

Hjertet dunker, kropper skjelver, hode kvernes og kroppen er urolig.

Jeg kunne så gjerne bare stoppet tiden litt.

Bitte litt.

Glemt alt en dag, timer, minutter og sekunder.

Bare reist tilbake i tid eller bare stoppet opp her og nå.

Blitt her.

Jeg skal hjem til det stedet hvor mange kjenner meg.

Hvor mange vet hvem jeg er.

Hvor mange får med seg hva jeg gjør.

Hvor mange får med seg hvem, hva og hvor.

Jeg skal hjem til frykten, redselen og nervøsiteten.

Jeg skal hjem til bekymringer og problemer.

Jeg skal hjem og fortsette på det kapitellet jeg stoppet opp før jeg reiste.

Jeg skal hjem.

Her nede har alt vært så bra. Jeg har ikke hatt nerver eller angst. Ingen bekymringer. Ingen nerver for å dra på butikken  eller gå ut av døren. Jeh har glemt alt. Jeg har gått her og vist at ingen kjenner meg. Ingen ser stygt på meg . Ingen snakker dritt eller sier hei. Det har vært en deilig følelse.

Nå skal det siste døgnet nytes. Skal sole meg og bare. Lese ferdig boken jeg har begynt på. Jeg skal spise en bedre frokost og pakke kofferten i kveld. Flyet går hjem i morgen formiddag. Får jeg håpet fly reisen går bedre hjem, enn hva den gjorde ned.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg