Blokker følelsene. Ikke riktig å vise dem.

Vi mennesker har en tendens til å blokkere ut følelsene våre. Vi er et samfunn hvor det ikke er greit å hvis følelser. Lever i relasjon hvor det ikke greit. Gjennom oppvoksten har vi lært at “store gutter gråter ikke” og “store jenter gråter ikke.” Vi får ikke lov å være sint eller lei vårs. Feil å være oppgitt og sur. Husker når jeg var liten å var sur eller gråt så fikk jeg alltid høre at “nå snart fuglen å bæsjer på leppa di.” Om det skulle være en humoristisk sans for å få meg blir eller om det var reelt viste jeg aldri. Skjønte aldri det når jeg var liten.

Vi er skapt for å være harde følelses messig og likegydlig for å overleve hverdagen. Dette for å klare og komme oss dit vil vil. Oppnå målene våres. Kjempe for tilværelsen. Livet er en kamp til værelse. Det er ikke naturlig å prate om hvordan vi har det og hva som har skjedd. Det uviktig i dagens samfunn og relasjoner. Hva skal til for at det blir en naturlig greie igjen?

Begynner vi å snakke om hvordan vi har det, hvordan vi føler oss, hvorfor vi er sint, hvorfor vi er lei oss, hvorfor vi er syke. Etc. Så blir vi fort sett på som ett menneske som trenger sympati og er hypokondere. Vi blir ikke tatt alvorlige. Vi blir aldri hørt.

Vi ender bare med en haug mennesker som er likegyldig og driter i alt.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg