Et nytt og spennende prosjekt.

 

Dette er noe jeg har tenkt på en stund og bli forhandler. Jeg tenke masse frem og tilbake. Jeg tok til slutt kontakt med en kollega, som drev med dette for å hente inn litt mer informasjon. Jeg fikk to spennende videoer og jeg tenke at hvorfor ikke. Etter mye frem og tilbake, så fikk jeg hun til å verve meg.  Det er jo både skummelt og spennende. Jeg vet over hode ikke markedet for det, men jeg vet at det enkelte kremer som blir etter spurt. Jeg har prøvd å undersøke markedet, men jeg må bare finne ut av selv. Jeg må finne det ut i min krets om hva folk vill ha. Jeg må bruke familie og venner til å samle kunder. Jeg har sittet og lest meg litt opp på enkelte ting for å ha litt informasjon om produkter og salg i hode.

Direkte salg er jo ofte skummelt. Jeg har opprettet en side på facebook, som jeg har utarbeidet litt. Tenkte på å invitere venner og familie, men syntes det er litt skummelt. Jeg har jo bestilt inn noe produkter av det mest solgte, og tenkte jeg kunne vente til pakken kom. Har i tillegg tenkt på at det kan være greit at folk vet om min side på facebook, for da vet de at jeg driver med Forever Living

Jeg må rett og slett bare prøve meg fram. Det kan bli lønnsomt, det kan ikke bli lønnsomt. Det vet jeg virkelig ikke før jeg har prøvd, men det er det skumle steget som jeg nå skal ta. Det å prøve å skaffe kunder. Rett og slett bare invitere mennesker til min side.

Jeg bare elsker dette

Jeg øker selvtilliten på min på denne apen på telefonen, som måler aktivitet, lengde og kalorier. Det skal ha seg slik at jeg tar de kaloriene for gitt, fordi det er forskjell fra menneske til menneske i forhold til forbrenning og kosthold.  Kostholdet mitt er ustabilt. Jeg spiser en sjokolade om dagen fordi jeg blir daff og grinete uten. (Psykisk og avhengighet?) Jeg drikker brus når jeg vil, selv om  det ikke er så ofte. Jeg erstatter med Jucie og vann og stedet. Det er viktig og kose seg selv om jeg har et mål om å bli i bedre form både kondisjon og styrke. Men aller mest kondisjon.

Men poenget er at jeg elsker når den appen blinker opp med “du har klart dagens mål.” Spesielt på aktivitet, skrittene kan det hende jeg klarer før dagen er omme siden jeg skal på jobb. Jeg mangler bare 1500 skritt og det burde jo virkelig ikke være vanskelig.
Jeg er faktisk ganske stolt, siden jeg ikke har vært noe særlig aktiv på fritiden på to år nesten. Det er fordi jeg rett og slett har vært en sofa elsker og bare driti i det fysiske som er ganske viktig.

Keep up the good work. Nå bærer det snart på natte vakt.

En ærlig sjel, ikke påske ferie og en sliten kropp.

I dag ble det en liten gå tur rundt byen og igjennom byen. Fikk melding av min kjære far som ville ha meg ut å gå. Jeg skulle jo til byen uansett, for i går klarte jeg å miste bankkortet mitt. Det var en snil dame som hadde levert det på butikken Name it ( kles kjede for barne klær). Jeg så ikke den beskjeden før etter jeg hadde spæret kortet. Prøvde å ringe banken i dag og åpne det igjen frem til jeg fikk det nye, men det ville de ikke. Poenget er at heldigvis så finnes det noe ærlige sjeler der ute og ikke minst snille.

I dag ble det en rolig på flatmark. Eneste oppoverbakken er til byen ( nye siden) og en bake til ( gamle siden ). Ble en tur på 4,14 kilometer og 50 minutter. Kjente jeg var litt støl etter turen min i går, selv om jeg faktisk tøyde ut før jeg dro hjem i går. I dag kjente jeg det godt i sete muskulaturen og på bak siden av lårene. Smerten er verdt enden.

 

Når jeg kom hjem ble det ny stekte grove rundstykker, med diverse pålegg ( se bildet). Jeg bruker aldri smør, når jeg spiser brødmat. Jeg bruker svært lite smør også når jeg lager mat. Kommer helt an på hva jeg lager. Eller så er det en liten “dæsj” med oljen i pannen. Jeg har forresten startet med en deltids jobb ved siden av alt annet kaoset jeg har. Kommer nærmere tilbake til dette. Nå må jeg legge meg, siden jeg skal på nattvakt. Godt det godt betalt i fra klokken tolv i natt og det er en nattvakt i morgen også. Så kan jeg ta helgen og nye litt av påsken i alle fall.

God påske til alle som har tatt påske ferie 🙂

Når smerten er verdt det

Jeg er så fornøyd med dagens økt, som betyr at jeg må skryte litt av meg selv. Jeg har vært på denne toppen en gang før og formen er elendig. I dag pushet jeg meg selv enda mer enn hva jeg gjorde forrige gang. Turen opp tar rundt 27 minutter med variert terreng. Siste biten opp toppen er så og si nesten rett opp. Ganske bratt stigning. Kan jo si det slik at melkesyren kommer i beina. Jeg tok en pause på 0,4 kilometer i stigningen. For det som jeg ser på toppen er virkelig verdt det. Jeg små jogget nedover og delvis resten av tilbake veien. Gikk en runde som kalles Storås runden, men var bare litt bortom utsikten og stien hetter Barokollen. Turen i alt endte på 6,7 kilometer. 

Nå ligger som velfortjent brettet lang falt ut på sofaen og ser på Bridget Jones Dagbok. Fantastisk film.

Fortsatt uten for komfortsonen, men med en motivasjon

 

Jeg kan med hånden på hjerte virkelig si at jeg setter pris på gå turene jeg har gått. Det gir en så fantastisk god følelse etter nattvakt og søvn. Det og komme seg ut i naturen og røre på kroppen. Jeg blir jo veldig passiv når jeg jobber netter. Det er på grunn av at det blir bare retten og sletten bare jobb å sove. Jeg har nemlig satt meg et mål at jeg vil bedre kondisjonen og styrken min. Det får jeg virkelig kjent på ute. Å bevege seg i bratte stigninger og variert terreng. Finnes virkelig ikke noe bedre enn dette.

Jeg kjenner jeg er virkelig uten for min komfortsone, når jeg beveger meg slik. Heldigvis hadde jeg med en kompis på denne ture. Når jeg har med meg noe så går vi litt og enda litt til, så kanskje det blir en liten pause. Det å ha noen som går foran og drar deg oppover og som ikke stopper etter hvert hundre meter. Det hjelper virkelig på motivasjonen. Heldigvis at jeg tøyer og bøyer etter dissene turen, siden jeg virkelig får kjenne på melkesyren oppover på turen.

Nå bærer det snart av gåre til siste nattevakt for denne helgen. Håper flere bruker våren godt til å komme seg ut, for dette skal jeg fortsette med.

 

Uten for komfortsonen til en fantastisk utsikt

Helgen er godt i gang med nattvakter. Jeg har ikke fått den beste søvnen til nå. Når jeg gikk av vakt på lørdag så slet jeg skikkelig med å sove. Sov to – tre timer etter vakt. Jeg bestemte meg for å gå en tur, bli sliten og få litt frisk luft. Da pleier jeg å sove bedre eller gir det motsatt effekt at kroppen blir mer gira. Jeg hadde jo selvfølgelig håpet på litt mer enn to timer etter turen. Klarte bare å sove fra fem til sju.

Jeg fikk i det minste en fabelaktig tur med en kompis. Jeg skulle egentlig bare gå en runde som heter Storås rundet som ligger opp mot kronen i håvet i funkelia. I stedet endte jeg opp litt lenger, fordi han bestemte seg for å vise meg en utsikt. Han mente det var verdt å gå opp dit, det var ikke så langt fra der jeg hadde egentlig planer om å svinge om. Det var jo bare 0.4 km lenge, men det virket som en evighet på grunn av stigningen jeg måtte opp. Herregud, jeg fikk virkelig kjenne på syra i låra og kondisen var til å spy av. Stoppet opp halvveis og måtte hvile fordi det gjorde helt vondt. Jeg klarte å komme meg opp og det var så verdt det. Den uten sikten over byen hadde jeg aldri sett før. Når jeg så ned, så var menneskene svarte prikker bare.

Jeg er veldig stol av å ha klart målet mitt og vært uten for komfort sonen. Når jeg har vært uten for den, så klarer jeg det neste gang også.

 

Aldri utlært i et viktig tema

Stor del av eldre lider av diagnosen demens. Det er ufattelig stort tema og Ingen aner hva sykdommen bringer. Personer som får diagnosen mister seg selv. De vet ikke hvem de er lenger og det vet heller ikke hvem familien er til slutt.
Det er et stort emne og som  forhåpentligvis snart ferdig student til høsten vil jeg kunne sitte med mere kunnskap i det og forstå hver enkel type demenssykdom som den eldre har.  Det vil være enklere å utføre en god jobb og ivareta den personen som har blitt demens rammede.
Nå sitter jeg ute i sola og skal på et kurs innen for fag feltet demensomsorg. Det er kurs som heter demensomsorgens ABC. Det er er ett årig kurs.

Min avslappende terapi

Dette kan virkelig ikke bli bedre. Sommeren er bestilt og fiske sesongen er i gang. Strålene fornøyd med en helg i nore og avslapping.  I skrive stund sitter jeg å fisker. Bare meg, vannet, musikk på øra og ikke noe mas. Den beste terapien som faktisk finnes.  Litt vann og kvikk lunsj i lomma. Det må til. Nå etter på skal jeg sette opp fortelte på vogna og gjøre klar til påske kosen. Dette blir virkelig bra. Nå kan sommern bare komme.