Et klapp på skulderen

Nå har det gått over en måned og jeg er fortsatt røykfri. Det er en god følelse det. Nå syns jeg det er helt grusomt og stå i nærheten av andre som røyker. Lukta er jo helt grusom. Det er så utrolig deilig å ikke tenke på røyk eller snus hver gang jeg går ut av døre. Det er deilig å ikke måtte passe på å ha en lighter i vesken. Når jeg handler, kan jeg bare betale og gå. Uten å si “20 prince mild” eller “20 paramant, rød ” (røyka den når jeg var fattig lus og levde på vann). Det er en så utrolig god følelse.

Når jeg ser andre står ute. Fryser og huttrer bare for den 5 minutter lange røyken som ødelegger så mye. Da tenker jeg: godt det ikke er meg lenger.

Eller når noen kommer bak deg i kasse  eller en står foran. Kjenner lukten av røyk. Da tenker jeg: var det så ille det lukta av meg også?

Jeg skal ikke sitte her å si at det ikke har vært lett. Det har vært lettere enn jeg trodde. Det er selvsagt situasjoner som jeg det hadde vært godt med en røyk sikkert. Men jeg nei, det er ikke godt. Grunnen til at jeg er så sterk og motivert med en sterk viljestyrke, er nettopp fordi alle rundt meg har prøvd å psyke meg ut og vært negative. Det gjør meg sterke og mer motivert.

Siste tiden

Den sisten tiden har vært et kaos. Det er så utrolig lenge siden jeg har blogget for dere få lesere jeg har gjennom døgnet. Desember er en koselig men kaotisk tid. Skal liksom klare å kombinere jobb, trening, jule handling og alle jeg helst skulle ha besøkt før jul som jeg ikke rekker. Det er fordi dagene går i ett med jobbing og styr. Det er vel dette som kalles dårlig prioritering (haha). 

Uansett, så har jeg heller ikke hatt så mye på hjertet til å kunne blogge heller. Har åpnet denne skjermen utfattelig mange ganger, satt meg klar til å taste inn bokstaven a og b, men ingen ting skjer. Bare stopper opp. Er ikke det rart. Da slår det meg at dagbok klarer jeg å skrive, men et lite blogg innlegg klarer ikke skrive. Det har noe med at jeg klarer ikke være like personlig her, som i en bok. Her kan jo trossalt alle lese, men ingen kan det i min dagbok. Her i denne lille rosa blogg verden kan alt tolkes feil og mange kan si sine meninger om ting og tang. Jeg bryr meg ikke så veldig mye om det, men det hele handler vell om at jeg er redd for ryktet mitt kanskje?

Uansett. Det nærmer seg jul med storm skritt. EN uke idag faktisk. Tiden går så alt for fort. Nå starter snart den koseligste tiden hele julen. Det er romjulen. Da er alt pakke fjaset ferdig. Alt pynten er ferdig og snart på vei ned. Familie tragediene er snart over. Ikke minst så går alle de koselige og fine julefilmene på tv. 

Snakkeees. 

Jeg skulle ikke, men gjorde det avlikevell

Jeg hadde ingen planer idag annet å gjøre litt hjemme, som å brette det nyvasket nøye som henger på snora og ta oppvasken. Da vil jeg medelle at jeg har ikke gjort noen de to tingene idag. Denne frøkna har gjort alt mulig annet. For det første stod jeg opp ganske seint. Ikke før tolv eller noe og da er det virkelig ikke så mye igjen av dagen. Noe som igjen betyr at dagen går alt for fort og rekker ikke så mye.

Idag lagde jeg med frokost som innebar en ny tinget skive med en most banan oppå. Elsker brødskive med banan, det er så sinsykt godt. Jeg har tenkt på juletre i år. Skal, skal ikke. For meg er det ikke noe stress for å handle et fordi jeg har et plastikk i en eske i boden. Det er like fint år etter år. Bare å brette ut greiene, så er det vakkert. Det lukter jo ikke granbar, men jeg mener å huske at det går an å få kjøpt for å spraye på. Det må jeg undersøke. Jeg skulle egentlig ikke sette det opp fordi det tar så mye plass av de 12 kvadratmeteren jeg har i stua. Men det kom på plass. Det er jo veldig hyggelig når pakkene er pakket inn og ligger under treet frem til de skal deles ut der de hører hjemme. Når jeg har hatt det oppe før, så pleier jeg å pakke det ned i rom julen. Da har jeg fått kvoten min på treet. Kanskje en grunn til at jeg ikke har ekte.

 

 

 

Når jeg var ferdig med det så hadde jeg planer om at da kan jeg nyte film og sofa. Neida, jeg klarte å sjekke treningssenteret åpnings tider og fant ut at de var oppe til seks. Så jeg kastet meg rundt, ladet opp øreproppene mine, skiftet om og var  i gang med trening til fire. Så trente til rundt halv seks.

Idag kjørte meg bare:

Elipse maskin 30 min med en leven på 18 for å kjenne litt mer motstand en sist.
Shoulder press: 5 kg: 10 rep. 7,5 kg 10×2 rep.
Row/rear detoid ( hele ryggen): 5 kg 10 x1, 7,5 kg 10×2 rep.
Chest press: 5 kg 10×1 og 7,5 kg 10×2
Toroso Rotation: 35 kg 10z1 og 40 kg 10×1 og 45 kg 10×1.

Jeg skulle verken sette opp juletre i år eller trene idag. Men det beste av alt , er at nå ligger jeg på sofaen med god samvittighet og ser på håndball. Hvor god følelse er ikke der.

 

Nå får jeg sitte hjemme og ei heie Norge inn i forhåpentligvis en vinner kamp til 😀

I kveld starter alvoret

I kveld starter den første VM kampen til Norge. De skal nemlig ha sitt første kamp mot Ungarn. Jeg er så klar for å følge jentene på veien inn mot finalen. Desember måned er ikke det samme uten håndball VM. Jeg pleier å se på jentene så fort jeg har mulighet og kampen spilles tv. Vi har et supert dyktig landslag som vi skal være stolte over.

Siden det er lørdag så har satt frem en rull melke sjokolade og et par klementiner på bordet. Desember er heller ikke det samme uten klementiner. Det er nå på året de er beste.

I kveld får vi satse på en god kamp fra Norge sin siden, selv om de pleier å slurve veldig i de første kampene før de finner stien. De har klart det før og de klarer det igjen. HEIA NORGE!

(Hentet fra Google)

Bedre og bedre for hverdag som går

Jeg vil fortelle dere litt om hvordan det går med min røykslutt. For med hånden på hjertet går det overaskende bra. Jeg tenker ikke tanken på det lenger. Det positive med å slutte å røyke, er at jeg har blitt produktiv på de områdene jeg kanskje ikke var så produktiv før. Jeg har mer orden hjemme. Den tiden jeg ikke bruker på røyke, så klarer jeg å finne på noe annet. Jeg har mer overskudd til praktiske oppgaver og jeg har overskudd til å trene. Jeg får bedre utbytte av alt jeg gjør. 

La meg ta eksempeler på hvordan det var: 
– Før jeg skulle ta klesvasken. Må ha en røyk. 
– Jeg er sliten. Må ha en røyk
– Jeg er stresset. Må ha en røyk 
– Jeg snakker i telefonen. Må ha en røyk
– Etter mat. Må ha en røyk
– Før jobb. Må ha en røyk
– Tar en kopp kaffe. Må ha en røyk. 

Jeg kan sikkert sitte her å remse om en million slike eksempler, men det gidder jeg ikke. Den energien vil jeg ikke bruke. Men jeg syntes det skremmende å se alle situasjoner hvor det har blitt tatt en røyk eller snus i alle ulike situasjoner i en hverdag. Det er mange. 

Jeg har overhode ikke vært røyk fri, men de ukene jeg har vært det er jeg ganske fornøyd med tanke på årene jeg har brukt på denne driten. Sjangsen er fortsatt stor for å kunne sprekke, men jeg har et godt støtte team rundt meg. Jeg har mange som forteller meg at jeg er flink og det setter jeg utrolig pris på. Det gjør det så mye enklere å klare målet mitt. Nå kan jeg gjøre så mye uten å tenke på den røyken. Det er så utrolig deilig å slippe og gå ut for denne kreftpinnen. Det er så deilig å gå igjennom kassen å ikke handle røyk. Det er deilig å slippe å dra på butikken nesten hver eneste dag for å kun handle det, fordi det kunne bli mer når jeg først handlet. 

Det finnes bare positive ting. All skryt til oss som klarer det. Har en pågangsmot og viljestyrke til å komme seg igjennom de værste dagene. Det går fint etter 3-4 dager. Da er det værste over. 

Helt greit å være negativ

Jeg opplever ofte i min hverdag at noen er negative og nedlatende i forhold til ting jeg skal gjøre og ikke minst gjør. Det er alt fra å handle til å være sprek. De snakker til meg som om de er eksperter på det gjør, også kan de egentlig ikke noe om det i praksis fordi har aldri prøvd å gjennomføre det de prater om.

Husker jeg kom til venn. Der satt to venner til av meg og var på besøk hos denne vennen. Det var koselig det helt til jeg fortalte at jeg hadde vært hos legen og skal slutte å røyke. De lo så de grein rundt bordet. Der satt jeg helt seriøst og ble irritert. De hadde virkelig ikke trua for at jeg skulle slutte å røyke. Det sa de selv også. De bare “du kommer til å sprekk.” Den ene vennen spesielt gjorde narr av meg på grunn av min røyslutt.

Jeg sa jeg hadde besøk av denne vennen som gjorde narr av meg ved røyslutt. Det første personen gjorde, var å kommentere “hvordan går det med treningen?” , så lo personen. Personen så manualene og yoga matten i gangen. “Dette blir nok bruk mye.” “Er vell bare for syns skyld dette.” 

Nå som jeg ikke har røyket på noen uker så får jeg høre: “du kommer til å sprekke.”

Jeg må virkelig si at den ene vennen ikke er noe ålreit. Hver gang jeg konfronterer personen, så blir personen irritert og kommer argumenter som ikke henger sammen. Jeg kjenner jeg blir litt såret. Jeg har fortalt at i stedet for å prate teori med meg, så kan du heller utføre det i praksis siden du er så forbannas sjøl god. Denne vennen kan liksom alt, er perfekt i alt og gjør aldri noe feil. Skikkelig høy på seg selv.

Jeg er en person som at jo flere som er negative og flere som prøver å trekke meg ned i grusen sammen med de, gjør meg sterkere. Det tenker de faktisk ikke på uansett hvor mye de sårer meg innvendig. For jeg blir sterkere for hver gang, og det gir meg styrke, motivasjon og pågangsmot til å gjennomføre med stil det jeg har startet på. Da tenker jeg at de skal ikke rett. Jeg skal ikke være like svak som de. Jeg skal stå opp med hode hevet og gå videre. Det klarer jeg gang på gang.

Jeg lurer veldig på hva som foregår i hodene på disse menneskene. Hvorfor er aldri noe bra nok som andre gjør, og det de gjør er åpenbart perfekt og den beste løsningen.
Handler dette om sjalusi og at de egentlig vil men de innerst inne ikke klarer?
Er de ikke sterke nok ?
Hvorfor klarer ikke denne menneske gruppen og glede seg over aldre?

Personlig mener jeg det må være frustrerende og være slik. Det må jo gå an være glad på andres vegne som klarer å ha viljestyrke til å fullføre målene sine.


(Et gammelt bilde fra i fjord)


 

Startet formiddagen med dette

God fredag alle sammen. Helgen er på vei snikende inn og mange har planlagt helgen allerede. Snøen ligger på bakke  og skiløypene er preppa. Det er en gylden mulighet til å gå på ski i helgen.
Om bare noen timer så starter denne samme rush trafikken som er daglig. Bare at idag er mange ekstra stresset fordi det er helg. Noen vil hjem og skal pakke bilen for å reise på hytta.

Jeg valgte starten dagen min med trening idag. Jeg meldte meg inn på treningsstudio på torsdag. Har vært medlem det før, men følte jeg ikke fikk like bra utbytte av treningen når jeg røyket. Jeg startet å trene hjemme igjen med enkle øvelser den dagen jeg sluttet å røyke. Jeg ble passe støl av det. Jeg fikk ikke like bra ut utbytte hjemme. Det er ikke det at jeg har sånn kjempe store mål annet en å komme meg i litt bedre form enn hva jeg var. Det blir bra. Det betyr ikke at jeg kommer til å trene hverdag for da går kan fort lei om man ikke trener med noen eller varier på øvelsene. Jeg er ikke flink til å variere øvelser. Liker meg veldig til de jeg er vant med. For jeg syntes det er fint at man kan klare å gå uten for komfortsonen, men ikke alltid. Skal jeg klare det må jeg ha noen si står ved siden av å sier “dette klarer du” og “bare to til nå.”

I går trente jeg med en kompis. Bestemte meg for å trene ryggen i går for den er ganske svak. I det yrket jeg jobber, så burde jeg ha en sterk rygg. Treningen i går bestod av 30 min med en 5% stigning på tredemølle  som opp varming. Litt generelle øvelser på maskinene ned rygg. Jeg ligger ikke på mer en 6-7 kilo som jeg klarer å løfte med ryggen. Alle øvelsene ble tatt med 3×10 repetisjoner.

Idag stod stod jeg opp og spist en god frokost. Så reiste jeg å trente alene. Jeg var der før kl 12 idag. Ganske imponert.
Dagens trening bestod av :
Elipse maskin: 42 min som utgjøre den distanse på 6,1 kilometer på level 9.

Benpress: 30 kg, 10×3
Leg extension (legg og baksiden av lår) : 25 kg, 10×3
Hip abduction (siden på lårene og setet) 65kg, 10×3.
Toroso rotation (øvre og hele mitre del av magen): 35 kg, 10×3.

Jeg syns ikke jeg er i så dårlig form som jeg trudde. Overasket meg selv egentlig. I morgen vurderer jeg skuldre og armer. Hvis ikke været sier  jeg burde ut på ski. Ikke nok med det. Det er ganske deilig å trene. Får mer energi og orker mer i hverdagen. Da slipper jeg å få dårlig samvittighet over å ligge på sofaen hele dagen (det er veldig godt og late seg).