Ga opp før jeg startet

Jeg har innsett at matte pensumet er vanskeligere enn jeg trudde. Selv om jeg har nki, bokens hjemme side og matteboken, så  skjønnner jeg virkelig ikke mye. Enten gjør jeg det vanskeligere en jeg må, eller så må jeg inse at dette ikke går uten undervisning. 

2p-y matten er virkelig ikke enkel.
Potens
Standardform
Prosentregning

Æææ…

Helt mos i hodet. Er som om hjernen min bare kollapser og spør seg seg selv: what are you doing with me?

Jeg tror jeg kan inse at jeg gir opp galskapen. Om ingen er fryktelig god i matte og kan komme med noen tips til en hjerne død sjel som prøver seg som student igjen.

Jeg kan klappe meg selv på skuldrene for at jeg kjøpte boken, åpnet den, leste og prøvde å forstå.
Jeg har kommet lenger med å stave og uttale mitt eget navn. Det er jeg stolt av!

Nå er det min tur

Hei og hopp alle søte lesere.

Nå er det fredag og det er helg. I mitt tilfelle er det er arbeidshelg. Jeg startet dagen med å kle på meg ute tøy, drikke kaffe og dro på en ski tur med ei vennine. Føret var litt bob bob.  Lugga litt, enkelte steder glatt og andre steder måtte jeg virkelig jobbe med å kanskje få litt gli. Men ble en tre kilomter før jobb.  Godt å bevege seg utendørs og ikke bare full styke inne.

Ønsker jeg alle en riktig god helg. Ta vare på hverandre.

Noen dager uten

Til mine trofaste få følgere og lesere.

De siste dagene har jeg ikke orket å blogge eller følt jeg har hatt noe å skrive om. Dagene har vært såpass like at de har gått i ett. Jeg har prøvd å skrive et innlegg mange ganger. Det ble hvisket igjen. En blogg er som en liten dagbok uten at alle hemmeligheter blit fortalt. Føler jeg at jeg skriver om det samme hele tiden. Jeg er redd dere skal bli lei. Det er liksom bare jobb, trening og fritid. Hvor spennende er det i lengden liksom?

Idag har jeg nok en gang stått opp tidlig, reist på trening, ryddet hjemme, laget en god wokk til jobb og vært på kveldsvakt.  Nå roper sengen. I morgen har jeg en fridag fra jobb. Gjett om ei som skal kose seg.

I går var i går. Idag er idag.

Vinteren i norge kan være ganske så fin. I går ringte ei vennine og sa vi skulle på ski. Etter er par dårlige  unnskyldninger for å få en lat dag klarte hun å få meg med. Angrer ikke på det. Var så nydelig ute. Perfekt blått føre og kjente sola varmet litt. Gikk ikke så fort på ski, men hadde ikke akuratt hvile puls på par og seksti. Jeg fikk tilogme må måket ut bilen min som jeg tok renna fart inni gården min kvelden før. Ďet var brøyte kant som jeg ikke orket å stå klokka to om natta og måke. Lenge leve latskapen. Nok om det.

Jeg er tidlig oppe idag. 06.32 sier klokka mi her. Skal ikke på jobb før seint, men når jeg våknet kan jeg like gjerne stå opp. Tenkte ordne litt hjemme og komme meg på trening kanskje i halv elve tiden. Deilig å starte mandagen skikkelig.

Ha en flott dag:)

Kroppen min forandrer seg

Det siste året har jeg hatt en følelse i kroppen min, som jeg ikke klarer å beskrive. Jeg føler det er noe rart som har skjedd. Selvsagt på den positive siden. Denne følelsen kan ikke beskrives, men jeg er sikker på at mange har kommet til et punkt i livet som ting forandrer seg.  Det siste året har jeg tatt meg nær av alt som har blitt sagt om meg og i mot meg. Jeg har følt skikkelig på det. Jeg har blitt irritert, forbanna, såra, skuffa og vært lei meg mange på ganger på grunn av det. Hver gang jeg har satt meg et mål eller 10 så har jeg fått høre, at dette klarer du ikke fra mange kanter. De som har støttet meg mest er mamma. Jeg aldri vist det til noe, jeg har alltid vært en person som har trekt på smile båndet og gått videre. Jeg har tatt til tårene, når jeg har kommet hjem. Her hjemme kan ingen se meg. Den følelsen jeg har hatt når jeg tatt til tårene er at jeg har følt meg som en “sippete unge”. Jeg har tenkt at det er helt greit, det ingen som ser meg allikevel. 

Det siste året har vært en stor utfordring.

Jeg er fortsatt stolt over å ha klart videreutdanningen (Ble ferdig i høst).

Jeg er stolt over å ha klart å slutte å røyke. Jeg er stolt over at jeg klarer meg bra.

Jeg er stolt over å ha klart å mestre og ikke minst feilet på mange måter.

Jeg er stolt over å kunne si: ” du hadde ikke trua for at jeg klarte det. Men jeg klarte det.” 

Jeg er stolt over å ha blitt sterkere og drite i hva andre mener om mine valg. 

Jeg er stolt over at jeg er meg og ingen andre er meg. 

 

For et år siden hadde jeg ikke den viljestyrken jeg hadde nå. Jeg var ikke heller ikke like flink til å si fra om ting. Gjennom hele livet mitt har jeg alltid vært den stille personen i er hjørnet, som ikke sa et eneste ord. Jeg ikke gikk bare videre. Jeg har alltid vært veldig forsiktig. Jeg har innsett som voksen så går ikke et an. Skulle jeg klare å komme meg opp og frem, så måtte jeg tørre å si i fra. Ellers hadde jeg ikke kommet noen vei. Det er ikke alltid det lønner seg å være like gyldig. Men jeg har det siste året sluttet å bry meg om bagateller. Jeg prøver heller å løse opp i det, eller la det bare fare videre forbi. 

Jeg har klart å finne en viljestyrke jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg lært meg å si i fra om det er problemer. 

Jeg har lært at hvis andre vil bry seg om meg og mitt, så må de finne seg en hobby. 

Jeg har lært å ta vare å de man er glad i og ta vare på hverandre. 

Jeg har lært at skal ting bli gjort, måtte jeg tørre å stå opp og si i fra. 

Jeg har lært ufattelige mye.

 

Livet byr jo alltid på utfordringer.

Den rød tråden i livet mitt har vært rett, men hatt mange knuter å nøste oppi. Stien min har vært lang og bratt, men også rett og fin. 

 

 

Det er fredag, så hva skjer a ?

Hei og hopp!

Da er helgen snart i startens ende. Mange har tatt helg, mange skal ta helg og mange må jobbe. Jeg derimot har enda en fri helg. Helgen skal gå til avslapping og gjøre ting jeg ikke rekker resten av uken. Nok en vanlig helg vil jeg si. Jeg tenkte også å bli klokere i pensumet mitt. Se på den første innleveringen. Så skal jeg jaggu se hvor mye klokere jeg kan bli.

Nå er jeg på vei inn for å trene. Siste innspurt før helgen. Det er så deilig den fredags treningen. Den gir liksom en sånn god følelse inn mot helgen, og til å klare å koble av batteriene (kanskje?). Jeg har egentlig litt problemer med det. Nok om det.

Ta helgen med storm, nyt den og ta vare på hverandre. 

Et nytt prosjekt

Jeg har funnet at jeg er en person som stadig trenger noe å bryne meg på og minst drive med. Jeg blir ratsløst av og ikke ha noe å gjøre. Skulle tru trening og jobb var nok. For denne jenta er det ikke slik. Jeg har hatt høsten fri for studier. Jeg har en drøm om å klare sykepleien en eller annen gang. Jeg syns ikke det er et urealistisk mål. Jeg stresser overhode ikke. For jeg kan ta det om et år, to år eller fem år. Det kun når jeg føler for å søke og skolen godkjenner at det er greit.

Uansett! Etter mye mail og styr for å bekrefte at jeg trenger matte påbygg, så skal jeg prøver meg som privatist i det faget. Jeg kikket på pensumet og inså at jeg trenger hjelp. Så jeg tar året mitt via nki, men eksamen som privatist. Siden matte er et stort og krevende emne, vil jeg minst ta det på et år. Jeg tenker det er greit. Værtfall med tanke på at jeg jobber nesten 100 %, trener og ønsker meg et liv ved siden av. Som å være med venner og familie. Orker ikke å si: “nei, det passer ikke fordi jeg må lese matte.”

Jeg skjønner det er mange år siden sist. Føler meg som en grønnsak i hode  når jeg ser formler og oppgaver. Herregud, tenker jeg. Men jeg er instilt, og med god tid og viljestyrke så tenker jeg det går. Målet mitt er å ta eksamen til jul. Jeg får nå se hvordan dette tar i vei.

Tvi tvi!

I går er forbi

I går var i går. Idag er idag. Jeg må prate litt om gårsdagen, fordi det var en nydelig fri dag. Jeg dro først på trening og det er noe som merkes idag. Litt støl i rygg og skuldre. Uansett så ble jeg så utorlig glad fordi solen tittet frem og den varmet bitte litt. Det var så sinsykt deilig etter så mange kalde og mørke måneder. Da slår det meg hvor lite som kan glede et menneske. Jeg vat ute å luftet hunden til pappa og gikk til jobb på møtet. Det var nydelig.
Ikke fult så fint når jeg gikk hjem. Jeg tok ikke på meg stillongs og det merket jeg. Fikk meg en jogge tur hjem på 10 minutter.

Jeg må innrømme at jeg tok en time på øyet og sløvet på sofaen helle ettermiddagen. Deilig det!

Beste starten på dagen

Jeg elsker de dagene hvor jeg kan starte dagen med å trene. Det gir meg mer energi utover dagen. Jeg syns det er være å komme seg på trening etter jobb og mandag på dagen. Den er tyngre. Det er noe som sies ; “det du ikke får gjorr fra morgen av. Klarer du heller ikke ta igjen utover dagen.” Om det stemmer eller ei, er jeg usikker på.

Jeg har et nytt prosjekt om dagen. Blogges om det senere. Nå må jeg trene.

Nå kan du slappe av

God fredag alle søte. Nå er det snart helg for veldig mange. Det inkluderer meg selv. Til dere som skal på jobb og jobbe i helgen. Stå på  og husk å hvile mellom øktene. Benytt helgen til å ta vare på deg selv og gjør ting du sjeldent gjør eller bare ikke rekker.
Jeg har hatt en topp uke med jobbing, trening, besøk og bare tatt livet med ro utenom. Ukene bare flyr av sted.

Idag stod jeg opp syv for å rekke en treningsøkt før jeg skal på jobb klokken tre. Nå sitter jeg å blogger kjapt til dere før jeh må ordne meg og dusje bort den gode svette duften. Jeg var idag på steppstyrke og Pilates/avspenning etter på som en god avslutning. Jeg er strålende fornøyd med ukens økter. Ikke er jeg så veldig støl heller lenger. Da er det bare å kjøre på videre neste uke.

I helgen skal bare nyte livet. Det betyr at i morgen skal jeg ut å spise med jentene på kvelden. På dagen tenkte jeg å dra å finne meg nye treningssko. De jeg har nå er virkelig ikke gode. Så bare slappe av helt av. På søndag er det Netflix om det ikke blir en tur på ski.

Nå må jeg reagere. Så håper jeg dere får en fantastisk kveld videre og ikke minst helg.
Kos dere og ta vare på hverandre.