I går hadde jeg en helt fantastisk dag, eller nesten. Foresten jeg vil kalle det en fantastisk dag. Jeg hadde fri fra jobb og koste meg hjemme. Jeg sov til rundt 10.30 ca. Syns ikke det er så ikke til å ha fri og ikke ha en eneste plan. Tulla, jeg hadde planer. Jeg skulle rydde og vaske leiligheten. Det er så godt å ha det reint inn mot helgen. Kunne nyte helgen til alt annet gøy, enn å putte hode i vaskebøtta og surra rundt med kluten. 

Uansett. Jeg sto opp, spiste tørre knekke med brød dansk salami til frokost og kaffe kopp. Jeg vasket og ryddet leiligheten etter på. Nå er det rent, ryddig og hyggelig er hjemme. Nå kan to arbeidsdager komme og helgen ønsker jeg velkommen. 
Grunnen til at jeg var litt usikker i starten på om det var en fantastisk dag eller ei. Det er nettopp fordi kroppen min er veldig støl. Spesielt bena. Det kan se ut som jeg har fått en kjepp i rattatata eller driti på meg når jeg går. (haha) Men det er verdt det til slutt. Det blir bra til slutt. For jeg har erfart og jeg har lært at det bare å komme seg over kneika med støle muskler, så er treningen en dans på roser etter på. Jeg hadde trossalt tre uker juleferie fra trening. Grunnet julen, jobbing, at det var stengt litt og vondt nakke. Det er virkelig ikke rart musklene blir litt støle. Selv om jeg ikke liker det, er det fullstendig lov. Nok det. 

Senere på dagen i går inviterte jeg mamma på kakka. Veldig hyggelig at hun ville komme å smake på baksten min. Virket som hun syns den var god. Hun fablet noe om at jeg burde prøve med noe frisk på, inni eller i mellom sjokoladen. For å dempe det søte. Vet ikke om jeg skal teste ut det  Det er nemlig ikke så ofte jeg baker. Det har sine grupper. Det er gøy der og da, men ikke fult så gøy å vaske opp alt rotet etter på. En annen ting jeg kan ikke spise alt selv (passe vekta), så da må jeg gi det bort.

I tillegg tok jeg meg en hard økt med på trening. Kjørte på nok en dobbel time på kmt. Sliten og svett kropp når de to timene var ferdig. Første time var en styrke time kun med egen kroppsvekt til fengene musikk. Så zumba etter på.

Idag rekker jeg ikke trene. Det gjør ingenting. Godt å la musklene mine hvile. Jeg skal snart bort å fikse musklene i nakken med massajse. Gni og kna opp vonde knuter. Det tror jeg det er mange av. Det kommer sikkert til å bli godt og vondt. Men satser på det hjelper på denne nakken. Den er bedre enn den var i jula altså. For da var den helt grusom. Da gikk jeg svimmel og det kjentes ut som jeg skulle besvime hele tiden. Ubehagelig. Forige uke var jeg hos en som knakk 2-3 steder, vridde og grei på hode. Presset på noen punkter. Svimmelheten ble i alleall borte borte og smerten mindre. Det var positiv. 

Så skal jeg på et møte og kveldsvakt. Jeg jobber seint, så da blir det bare å stupe rett i seng. Har planer å komme meg på trening i morgen tidlig før jobb. Prøver å trene bare i uka og gi kroppen helg fri. Jeg er ikke noe glad i sjøltrening heller, så da blir grupper timer som gir sinnsykt bra utbytte i forhold til egentrening. 

Husk: Ta var på dere selv, finn din egen vei og ikke bry deg om hva andre syns om dine valg. Det din egen sti du lager

Ha en fin dag !

Du vet når noen spør om ting du ikke vil prate om, selv om det din bestevenn som spør.  Din bestevenn kjenner deg alt for godt til å gi opp å spørre. Din bestevenn vet nettopp hvilke knapper h*n skal trykke for å få svar. Da kommer det en følelse som ikke er så veldig ålreit. En følelse som sier helt at du bare ønsker å flykte. Du vet at teamene er ukomfertable og prate om. Du vet at det ikke er greit. Du blir rar i blikket, får en rar og ubehagelig følelse i kroppen, vet ikke hvordan du skal sitte, vet ikke hvor du skal feste blikket og heller ikke hva du skal si. Du stopper opp. Du føler du stammer, men gjør egentlig ikke det. Ordene og setningene stopper opp. Prøver å lage setninger i et annet tema uten hensikt. Den følelsen er ubehagelig. 

Jeg er en person som holder ganske mye inni meg. Jeg er ikke så flink til å åpne meg. Når noen først klarer å klekke det egget der, så blir jeg klam, rar, flau, stopper opp i tankene, ordene stokker seg om og jeg vil helst bare rømme. Jeg skriver dagbok, jeg gjør det. Sikkert helt ut å skrive dagbok, men det er viktig å kunne ha et sted å tømme hode, hvis det er noe. Det er ikke alt som skal nevnes eller snakke som. Selv mange rundt meg skulle ønsket jeg pratet om det var noe. Men hos meg er alt bra til en hver tid. 

Hallo, hvilken person er det som har det bra 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året. Det finnes ikke en sjel som har det. 

Livet byr alltid på problemer. Det er så syns jeg ikke klarer å prate om det noe. Jeg har alltid vært en person som åpner meg 2 ganger i året og lever med et godt smil om munnen ellers. Det er noe jeg har lært meg. Stå opp, dra på smilet båndet og si det går bra. “Det er en fantastisk dag å leve på.” Det er sant det, hverdag er egentlig en fantastisk dag å leve på. Vi må bare nyte det. Fortrenge problemer, smile og være glade. Da blir alle rundt deg glad og fornøyde. Et godt smil og en god latter er jo trosalt smittsomt. 

Jeg tror det er dårlig egen skap å ikke åpne seg for sine nærmeste, men så tenker jeg er at det alt de trenger å vite. For vi er født til å løse våre problemer storsett alene. Det gjør meg sterkere. 

Lov meg at dere er dere selv til en hver tid. 
Gjør det du føler for. 
Lev for det du ønsker
Husk, at du blir sterke for ting du løser selv. 

I går bakte disse nydelige marengsene med stivnet kakao krem. Det er kjempe enkelt å lage og passer til alt mulig. Alt fra bursdag til en sliten sjel som ønsker å slappe av på sofaen. Det som er marengs er at  hvis du har en travel hverdag eller ikke gidder å stå dagen før. Så kan den fint lages i noen dager i forveien og stå tildekt på benken før den blir servert. Jeg skal love deg disse smelter på tungen. 

Ingredienser til marengs: 

2 eggehviter

1 dl sukker 

4-5 ts vaniljesukker

Ingrendienser til glasur: 

125 g smør 

3-4 ts vaniljesukker 

2 ts brunt sukker 

4 dl melis

3 ss kakao

2 ss kaffe

Slik lager du marengsen:

Sett på ovnen på 125 grader. 

Start med å skille eggeplommen og eggehviten i to forskjellige boller. Når du har gjort det skal du piske eggehvitene stive (husk: pisker du de ikke stive vil de heller ikke bli noe marengs. Kun suppe). Når du har pisket eggehvitene stive, heller du oppi sukker og vaniljesukker. Finn frem et stekebrett med bakepapir. Så lager du 5 porsjoner med marens.Jeg brukte en is skje til til å fordele. Dette kan du velge selv hvor store du vil ha de. Du kan også lage en stor. 

Senk temperaturen på ovnen og sett de nederst i ovnen i en time. 

På små porsjoner: Steke tid en time.

På en stor: steke tid 1 1/2 time. 

Slik lager du glasuren:

Smelt smøret og vent til det er ca 37 grader før du blander noe i det. Skal kunne ta på bollen/kjelen uten å si “au”. Så tar du å blander inn det tørret og kaffen. Den er ferdig når den har fått en kremaktig, litt seig konsistens. 

Nå marengsen er kald, kan du bare starte å fordelen kremen utover. Bruk en kniv og vær forsiktig. Marengsen er en skjør gjenstand. Syns du de ble for store kan du dele de på midten. Da får du bedre porsjoner, siden det er veldig søtt og godt. Stør gjerne over med litt kokos for smakens skyld, så ser det jo mye bedre ut også. 

Ps! Ikke kast eggplommene. Lag litt egge hakk av disse. 

Før jul meldte jeg meg inn på kmt igjen. Tenkte at nå skal jeg klare å komme meg i form igjen. Har jo gått en tur i ny og ned, eller sykklet til jobb. Det er på en måte ikke nok. Jeg har en tendens til å bli veldig lat i vinter halvåret, men det tror jeg er helt naturlig. Det er trosalt kaldt, mørkt som gjør at det er godt å plantre seg forann tven.

Jeg var godt i gang før jul. Tok juleferie og startet igjen med to harde økter både i går og idag. Det er ikke et mål og nå noe sommer kropp. Det handler å bli sterke i utholdenhet og styrke.

Jeg bruker gruppe timene. Får bedre utbytte av dem enn egentreningen. Svetten renner, pulsen stiger og syra svir. Slik er nå det. Jeg melder meg på, angrer halvveis og har god samvittighet når jeg er ferdig. Bena mine var støle idag og de blir nok ikke bedre i morgen. Jeg håper det. Det positive er å bare komme over denne knekken igjen, da blir kroppen bedre og bedre.

Nå ser jeg ut som en kråke i trapper, når jeg reiser og setter meg.
Keep up the good work.

Motto: Styrken er motvasjon!

Husk at det er ingen andre enn deg selv som kan gjøre noe med deg selv!

(Bilde er gammelt og sikkert brukt før)

Idag jammret det i vekkerklokken fra klokken 07. Jeg stod ikke opp før klokken 8. Jeg pleier å ha en 3-4 ganger slumringer med 15 minutters mellomrom før jeg står opp. Nydelig å ligge å dra seg litt ekstra, så derfor starter alltid vekker klokken en god stund før jeg står opp. Første jeg gjorde idag var å trakte meg en kopp kaffe for det trengte jeg virkelig. Fantastisk god cicel kaffe (den gule posen på butikken om du lurte). Jeg kledde på meg, før jeg kikket på gradestokken. Typisk så måtte denne jenta skifte antrekk, fordi det VAR 14 MINUS ute! Jeg blir like overasket hver gang den bikker 10 minus. Det så lite koselig med så mange minus, selv om jeg bor i Norge. Blir aldri vant til denne kulden, selv om jeg har varme klær så det tyter ut av ørene mine. Nettopp fordi jeg er en ispinne på to bein. Nok det. Jeg gikk omsider på bade og tok på meg ansiktet. Så ut å starte bilen, for å den var full av dobbelt lag med is. Et på utsiden og et på innsiden! Jeg var smart å gikk inn igjen og gjorde meg ferdig. Da slapp jeg å skrape så mye, og ikke minst fryse av meg ropa på veien. 

Som jeg skrev i går så skulle det skje noe spennende idag. Det gjorde det også, Jeg var litt nervøs så jeg ringte mormor for å prate litt. Jeg skulle idag på jobb intervju på sykehuset. Jeg kunne tenke meg å bli tilkallingsvikar der. Det er ikke enkelt å være helsefagarbeider og få seg en plass på sykehuset. Jeg gikk inn på sykehuset. Heldigvis hadde jeg mormor på øret, så hun kunne forklare meg veien dit jeg skulle. Jeg prøve først å gå trappene, men da fant jeg bare intensiven, Fikk beskjed om at jeg skulle gå igjennom der, men valgte å ikke gjøre det. Det er intensiven ! Mormor i andre enden, du må gå igjennom der slik at du kommer til en korridor, så du kan gå en trapp til opp. Valgte å overse den for å gå ned å ta heisen, Min største frykt i verden etter å ha stått fast en liten stund i en slik før, fordi den stoppa! Trudde jeg skulle dø! Jeg lever jo enda, så skjønner ikke helt problemet mitt der. Uansett, jeg kom meg omsider inni heisen etter å ha trykket på den 3 ganger og latt den gå. Grusom følelse dette heis greiene altså. 

Jeg møtte en veldig hyggelig dame, som jeg satt å pratet med om hvorfor ditt og hvorfor datt. Hvorfor jeg hadde valgt videreutdanningen min, hva jeg ikke var så god på og kunne lære mer om. Hvordan det var på sykehuset med at det var flest spl prossedyrer, måtte lese rapport og sette meg inni problemstillinger fort. Det var stadig nye pasienter osv. Jeg nikket, smilte og svarte damen på spørsmålene hennes. Tok ca 15 minutter (korteste møte jeg har vært på).
Tilslutt: Kontakter deg hvis det er aktuellt. Den setningen liker jeg aldri! Jeg håper så inder det i går i boks, men som mormor sa “nå har du prøvd og det kommer flere sjangser.” 

Jeg vet det ikke lett å komme seg inn på sykehuset, selv om det hadde vært en drøm. Jeg la jo selvsagt inn setningen at jeg ønsker å utdanne meg som sykepleier på sikt. I håp om at det var en positiv ting. 

Nå står det gode marengs i ovnen som jeg må ta ut også skal jeg se om jeg kommer meg på trening senere. Det må jeg vurdere på grunn av en vond nakke og støl i bena etter en hard økt i går. 

Good luck!

Du som sitter der borte. Ja,du ja.

Du som er selvgod
Du som vet best av alle
Du som ikke tåler aldre sine meninger
Du som ikke tåler at andre gjør ting anderledes
Du som er perfeksjonist
Du som er egoistisk
Du som ikke skjønner noen ting
Ja,deg. Ja,du som sitter der borte.

Du som sitter der borte. Ja,du ja.

Du som mener livet ditt er bedre en andres
Du som har den beste jobben
Du som har den beste inntekten
Du som gjør de beste tingene
Ja,deg. Ja,du som sitter der borte.

Du som sitter der borte. Ja,du ja.

Du som er nedlatende
Du som ikke skjønner ironi
Du som er mest klysete
Du som er perfekt.
Ja,deg. Ja,du som sitter der borte.

Denne bloggen har vært elendig den siste uken fordi dagene er hektiske og formen ikke har vært helt i hundre. Energien har ikke vært på topp til å skrive her.
Den siste tiden har jeg brukt på jobb og meg selv. Jeg har lært at: “jeg tjener ikke noe på å presse meg selv” og “det er ingen som takker deg senere.”

Jeg har fryktelig lyst til å gå mer skole på sikt. Veldig lyst til å inn på sykepleien. Allmen er overhode ikke mitt favoritt felt, så jeg satser fult på realkompetansen. I tillegg har jeg hørt at jeg kanskje trenger matte uansett. Det er noe jeg prøver å finne ut av. Men hadde vært en drøm å klart en bachler på sikt!

Har dere det toppers? Det håper jeg.

I morgen skal jeg på noe spennende. Jeg sier ikke hva enda.. jeg vil vente med å se hva skjer.  Eneste jeg kan love er at det er noe gøy om jeg får det til. Dere må nok vente i spenning på nyheten.

I natt ble det lite søvn pga rakkene. Er virkelig ikke lett å sove når dette setter i gang. Det var veldig overskyet her tidlig på kvelden. Det lettet heldigvis utover og rskkene forsvant ikke i skylaget. Hadde en virkelig kosleig feiring.!

Dagen startet med et trøtt trynet som hadde dårlig tid. Det hadde kommet litt klabbe snø, som et lag rundt bilen. Startet bilen, fjernet snø, skrapte is og i det jeg skulle kjøre. Nei, da stod jeg å spant. Beina måtte fått idag. Startet kvart på åtte og gikk halv. Siden jeg må skifte var tiden knapp. Jeg rakk det fordi jeg gikk i frustrasjon over at jeg knotet så forbanna lenge med bilen. Ellers har jeg faktisk ikke gjort noen ting. Tatt livet fullstendig med ro.