Dra tilbake

Jeg trodde jeg skulle fryse i hjel når jeg kom hjem. Var 17 grader inne. Hadde ikke satt på noe varme. For når jeg reiste var det varmt på dagen og litt kjølig på natta. Fikk nærmest kulde sjokk når kom hjem og ikke minst ute.

Jeg gjorde minst mulig når i går. Åpna koffert bare og fikk tømt ut noe. Idag går vaske maskinge  på høy gir.

Fikk levert innleveringen min, som jeg skulle ha levert før ferien. Den handler om " hvordan din evne til etisk refleksjon, ditt menneskesyn og evne til å skape tillitt i relasjoner medarbeidere innimellom påvirker organisajsonskulturen."
Jeg får virkelig håpe at den går bra, for jeg sleit skikkelig med den oppgaven. Jeg elsker en utfordring og bryne hode mitt på noe nytt.

Jeg gjorde noen innkjøp på ferie. Jeg skrev et tidligere innlegg Om at jeg hadde shoppet litt.

Jeg elsker disse arbåndene. De gjør seg så godt ut på en brun kropp. Det er så sommerlig.

Knall rosa hårbørste. Min sluttet plutselig å gre godt. Trengte en  ny. Hva passer vell ikke bedre en rosa til en jente ?

Kjøpte meg også parfyme. Denne er så godt. Helt avhengig av denne og one million parfymen. Det er virkelig to av mine favoritter.

Nå dere, nå skal jeg ut å besøke de jeg har savnet mens jeg har vært borte.

Ha en strålende dag people!

In the air

Når jeg ankommer flyplassen  ser jeg  masse taxi, biler og busser. Det mennesker som drar og ankommer.

Jeg får inn igjennom  den runde døren som går rundt og rundt. Mennesker pressens seg på. Går gjerne fort og tett på glass døren i håp om at den går raskere. Det ikke skjønner at da går den tregere og stoppet gjerne opp.

Jeg kommer inni ankomsthallen. Lokalisere hvor jeg skal. Mens jeg gjør det ser jeg mennesker som går rolig avgårde, ser mennesker som forter seg av gårde, ser de som står å skravler, de klør seg i hode fordi de ikke vet hvor de skal og jeg ser mennesker som har satt seg rolig ned en kaffe og venter til innsjekk.

Jeg finner frem dit jeg skal sjekke inn bagasjen. Det er selv skanning og koselig betjening som svarer på spørsmål eller hjelper deg med det. Det er kvinner i sort skjørt, svarete litt høy hælte sko, pen skjorte, sort dress jakke og et skilt som viser at de er ansatt.

Jeg sjekker inn. Taster alt på maskinen, fester lappen på bagasjen, legger den på båndet, skanner og går videre. Bak meg står mennesker som tripper, ler, smiler og noen tar livet med ro.

Jeg går å finner min gate. Ser fortsatt samme menneske flokken står å ser på tavlen, løper rundt, har dårlig tid og de som står å skravler.

Jeg går til min gate. På veien er taxfreen. Alle skal handle det de skal ha med. De fyller kvoten. Noen bruker tid til å se, lukte på parfymen, studere, snakke med betjeningen, snakker med hverandre om hva som kanskje er best av bamsemums og M&M. Kommer meg omsider ut av taxfreen med tobakk og noe snæks til flyet.

Finner en cafe i nærheten av min gate. Det er det kø. Nå kan alle endelig slappe av etter å ha kommet seg igjennom innsjekk av bagasje og sikkerhetskontrollen. De nyter et lite måltid eller bare noe å drikke. Jeg bestiller en kaffe og setter med rolig ned ved gaten.

Mens jeg sitter der ser jeg alle mulig folke slag med alt mulig av stiler, om de har hast verk eller god tid. Rundt meg sitter alle glade og sende fordi de skal på en liten ferie. Noen skravler, andre ler og noen leser en avis. Ved siden  av meg sitter en som trenger rulle stol for å komme seg på flyet. Betjeningen er så veldig koselig og behjelpelige ved det.

Når gaten åpner spretter alle opp og stiller seg i kø. Forter seg nærmest. Som at flyet skulle lette fortere. De er gjennom gaten, inn på flyet og for å sette seg. Alle som stopper opp i korridoren for å legge håndbagasjen i hylla. På veien sitter noen å jobber, leser bok, skravler, drikker vin, som er et bedre måltid.

Når flyet lander reiser alle seg for å stekke seg til håndbagasjen for komme seg ut fort. Alle står å tripper for at døra på flyet skal åpne slik at de kommer seg ut. Ser da noen som er oppgitte, slitne, står å tripper for å komme seg ut å ta tak i sin bagasje og de som sitter stille og rolig til det værste er over.

Kommer for å plukke opp bagasjen. Ser noen som går rundt, står å klør seg i fingrene, tripper, slapper og noen skravler til de får sin bagasje. Så for de har fått sin baggasje løper de om trent for å få best mulig utbytte av dagen og slappe av.

(Jeg elsker å filosofere over slike ting som oppstår I hverdagen)

Endelig er dagen her

Vet ikke om jeg skal kalle dette opp eller ned ute å komme meg. Kan tolkes som det gikk egentlig.

Sto opp 07.30 idag for å rekke alt. Måtte pakke ferdig og rydde det overfladiske før vi kunne dra fra vakre Alecante. Nå sitter jeg i bilen på veien hjem.

Vi dro til flyplassen 09.30. Måtte først stå i lang kø for å levere bagasjen og få boardingkort. Tok sin tid. Så var det sikkerhets kontrollen. Denne gangen strippet jeg av meg genseren for jeg orker ikke bli befølt som jeg ble på turen ned pga lommene. Den gikk smertefritt nå.
Så var det litt frokost. Ble en wrapp og litt vann fra burgking. Yami! Så var det 4 timer på fly.

Var ganske produktiv på flyet og hørte på en nettlwsing i forbindelse med skolegangen. Godt å få den unna gjort. Spist mitt sjokolade, potetgull og drakk kaffe. Gikk overraskende fort den turen. Landingen var veldig mye mer behagelig enn hva den var til. Deilig !

Alle like stresset som å komme seg på flyet som å komme seg av. Blir like fasinert hver gang. Det skaper trosalt bare kaos.

Var innom taxfreen og kjøpe parfyme og røyk. Hentet bagasjen og satte meg på bussen til parkeringen på Gardemoen.

Nå gleder jeg til se mitt hjem. Kjenne min egen seng.
Ta seg en dusj.
Kjenne litt på min egen sofa.
Kanskje ut å møte noen venner som har savnet meg (sier de). Det er rørene å høre.

Aller først så skal jeg komme meg inn hjemme og parkere skoa. Så MÅ jeg få levert innleveringen jeg glemte å levere før jeg dro. Snakk om å kaste seg inni hverdagen igjen. Uten om det blir det kun slow motion og nyte freden alene.

#bortebrahjemmebest

Sier hadde til det mest fantastiske på lenge.

Ti dager så alt for fort har gått.

Ti dager har gitt meg så alt for mye.

Ti dager med latter og glede.

Ti dager med kos og hygge.

Ti dager med sjelefred og pleie.

Dagene har bare flydd. Jeg har lært så mye om meg selv, som jeg ikke viste. Jeg bygget en bedre indre meg. Jeg har lært og kontrollere meg selv.

Jeg har opplevd mye på mange måter. Jeg har lært mye på mange måter.
Jeg har blitt tryggere på meg selv på mange måter.

Jeg har virkelig trengt dette.

Jeg gruer meg til i morgen. Som jeg skrev om her.
Kjenner nå at jeg ikke har lyst til å sove fordi jeg vet ikke hva som møter meg i morgen. Det eneste jeg vet er at kofferten nå er pakket. Det kommer taxi halv ti som skal kjøre meg til flyplassen. På flyplassen så skal jeg stå å få sjekket inn. Se kofferten suse av sted på det svarte rullende båndet, men jeg snakker ned damen i skranken på engelsk om boardingkort og pass.

Jeg skal rusle videre. Få i meg litt mat og gjennom sikkerhets kontrollen. Hvor vakten står omtrent å ser på alle som skurker. Skal strippe av seg alt smykker, store gensere, belte, tømme lommer og legge håndbagasjen i firkanta boks som skal scanne alt jeg har. Jeg skal igjennom en piper og får satse på den ikke piper. For å vente på eller ta ut tingene mine av boksen og kle på meg igjen. Jeg skal sitte  i en time og vente på flyet. Med masse mennesker som rusler og stresser forbi meg for å rekke eller finne sin gate.

Så skal jeg stå i kø før å vise nok en dame boarding kort og pass for å komme inn på flyet. For så finne setet mitt som jeg skal sitte på i fire timer med masse ukjente mennesker rundt meg som skravlet og tjohei.

Så skal jeg plutselig lande på Gardemoen.  Gå ut av flyet med masse mennesker og alle er like stresset. Ender med alle står å stamper i hverandre.  Hente bagasjen. Ta med meg alt jeg skal ha fra taxfreen. Finne shuttel bussen som tar meg til parkeringen. Så jeg endelig kan sette meg i fred og ro. Stillhet og tenke at om to timer er jeg endelig hjemme.

Denne siste dagen har vært hyggelig før jeg begynte å tenke over reisen. Jeg har bare sola meg og badet i lille poolen. Dro en liten tur ut å spise et siste måltid med resten av flokken her. Innom butikken og handlet noe snaks til flyet. Pakket ferdig og nå ligger å tenker på at jeg burde sove. Det blir en lang og slitsomt dag i morgen.

Don’t be late to your own funural

Er vi bygget slik at vi må stresse hele tiden ?

Er vi bygget slik at vi passe klokka?

Er vi bygget slik at vi må følge tiden til punkt og prikke ?

Er vi bygget slik at vi må planlegge hver lille detalj i hverdagen?

Er vi bygget slik at vi MÅ ?

Er vi bygget slik at vi må multitakse for å klare hverdagen?

Er vi bygget slik vi holder på ?

Alt er stress, mas og hektisk. Vi skynner oss over alt. Vi følger tiden. Alltid dårlig tid. Fra vi står opp til sønnene tar i oss det dypeste. Vi jobber med hode kropp hele tiden.

Vi stresser hele tiden.

Morgen;

* Klokka ringer. Opp og hopp. Morgen rutinen med eller uten barn. Passe på frokost, pusse tenner, sekken/vesken er pakket, fått med seg alt, et på do, pusset tennene, matpakke. Morgen rushet i trafikken. Tuter, kjefter, snakker i telefonen, sender en melding, røyker og drikker kaffen. 
Levere ungene/dra på jobb.

Arbeidsdagen:

Gjør det man skal. Møter, prosjekter, Lusj , kaffe , papir arbeid, telefon arbeid.

På vei hjemveien;

Hente unger. Innom butikken. Kø. Tuting, kjefting, røyk, telefon.

Hjemme;

Middag, lekser, aktiviter (en og to). Husarbeid, familie selskap, bursdag.

Kvelden:

Kvelds rutinene på bade. Kveldsmat. Dusje. Kanskje litt TV. Sove.

Jeg ble stresset bare av å skrive det der. Jeg har ikke barn og kun meg selv. Jeg skal heller aldri ha barn. Faller ikke meg naturlig. Greit å låne de og lever de igjen. Men skal aldri gå ni måneder gravid og presse den ungen ut igjennom min vagina.

Poenget med dette innlegget er at vi er ikke flinke nok til å stoppe og ta en pause fra hverdagen. Vi gjør alt mulig hele tiden. Det påvirker oss veldig. Vi kan påføre oss en haug med sykdommer eller dø i en trafikk ulykke fordi alle er opptatt med sitt. Vi må bli flinkere til å slappe av og nyte livet her og nå.

"Vi lever bare en gang"

Det ordtaket snakker for deg seg selv. Men det betyr ikke at vi skal rekke alt her i livet. Vi stresser oss i hjel i hverdagen fordi vi ikke er flinke til å enten være strukturerte, planlegge bedre, delegere litt om det er mulig. Ta noe en annen dag.

Ta en helg på fjellet, hytta og legg bort se tjue kiloene med stress på nakken og tenk.

Hva vil jeg med livet mitt ?

Er det noe jeg kunne gjort annerledes?

Burde gjøre det i stedet for det andre?

Kan jeg droppe f.eks treningen en dag og bare gå en lang og rolig tur i skogen?

Valgene er mange og livet er for kort. Jeg har mye å gjøre selv i hverdagen, men av og til må jeg bare si til meg selv at jeg må slappe av litt.  Roen helt ned med Netflix og sofaene.

Vi må bli flinkere til å nyte livet her og nå. Sette pris på de små gledene og hverdagen.

Tenk om det gikk å rømme fra frykten

Hjertet dunker, kropper skjelver, hode kvernes og kroppen er urolig.

Jeg kunne så gjerne bare stoppet tiden litt.

Bitte litt.

Glemt alt en dag, timer, minutter og sekunder.

Bare reist tilbake i tid eller bare stoppet opp her og nå.

Blitt her.

Jeg skal hjem til det stedet hvor mange kjenner meg.

Hvor mange vet hvem jeg er.

Hvor mange får med seg hva jeg gjør.

Hvor mange får med seg hvem, hva og hvor.

Jeg skal hjem til frykten, redselen og nervøsiteten.

Jeg skal hjem til bekymringer og problemer.

Jeg skal hjem og fortsette på det kapitellet jeg stoppet opp før jeg reiste.

Jeg skal hjem.

Her nede har alt vært så bra. Jeg har ikke hatt nerver eller angst. Ingen bekymringer. Ingen nerver for å dra på butikken  eller gå ut av døren. Jeh har glemt alt. Jeg har gått her og vist at ingen kjenner meg. Ingen ser stygt på meg . Ingen snakker dritt eller sier hei. Det har vært en deilig følelse.

Nå skal det siste døgnet nytes. Skal sole meg og bare. Lese ferdig boken jeg har begynt på. Jeg skal spise en bedre frokost og pakke kofferten i kveld. Flyet går hjem i morgen formiddag. Får jeg håpet fly reisen går bedre hjem, enn hva den gjorde ned.

Fort kort tid

Kroppen og hode har trengt disse 10 dagene i Spania. Vekk bra alt som påvirker en hjemme. Slappe litt av fra jobb og studier. Stress og mas. Får jeg dro så hadde jeg det ikke veldig lett med meg selv, så utrolig spent på hvordan hode du heter når jeg er hjemme igjen. Det skal så absolutt bli godt å komme hjem.

Tiden har gått så alt for fort, selv om jeg ikke har gjort stort. Men 10 dager er akuratt passe. En uke blir for kort og fjorten dager for mye.

I morgen er det siste dagen her. Den skal nytes, selv leiligheten må ryddes og kofferten pakkes. Det går fort. Fikk handlet litt til å ha med hjem. Tror det er et par stykker som blir fornøyde med det.

Jeg har selv nytet mitt voksen brus med poolen og bare dasset med en god bok.

Ha en fin fin kveld:)

Anbefaler denne turen

I går gikk jeg til en serverdihet. En topp tur her i området. Det var en lang tur, men utrolig verdt det. En fantastisk utsikt. Nemlig “Faro de santa pola.”

Vi gikk i mellom Gran Alacant og Santa Pola. Det gikk en det en sti. Måtte selvsagt følge Google maps fordi ingen kunne veien. Den ville ha oss på stier som var privat området. Turte ikke gå disse. Så vi fant vår egen sti uten om til vi kom inn på rett kjør. Det var ganske deilig med vind og litt skyer på turen. Etter et stykke i skogens varme jeg, så kjentes det ut som føttene skulle brenne opp for det ble varmt. Til slutt kom vi til en asfaltert vei som vi skulle inn på og føle den til enden. Ca 3-4 kilometer. Ikke et eneste hus og se. Kun to biler som kom kjørende. Den virker evig lang den strekningen. Var bare tør jord, busker og ingenting annet å se på. På sidene var det litt grus som kunne gås på fordi asfalten var lagt midt i veien. Minnet meg faktisk om det man ser på film. Midt i ødemarken, nifst og plutselig så skjer det noe (gjorde ikke det), men var som i en film.

Faro de santa pola er et naturområdet. Det et er fyret i Santa pola.  Den nydelige utsikten mot havet. Her kalles det den “ukjente” perlen. Ut i havet kan man se en øye som heter Tabarca. En liten øye som kan besøkes om ønskelig.

Jeg elsker utsikten. Det var virkelig verdt turen. Det blåste kraftig og måtte holde meg fast som jeg ikke blåste over ende. Når jeg skulle ta bilder, måtte jeg holde telefonen med to hender ellers hadde vinden tatt den med seg.

Fant førsten gammel krigs historie på veien  også. Det var kult!

Stod masse forskjellige på veien oppover. På spansk, men virus skjønte jeg.

Dette er øya

Veien hjem gikk litt enklere. Tenkte at det måtte finnes en bedre vei tilbake. Det gjorde det. Fant tur sti skilter og fulgte de. Da ente vi ut en flott tur sti som passer alle og en hver. Hadde det ikke blåste på utsikten, kunne jeg sitti å drømt meg bort lenge.

Dro en snar tur til Hollywood

Ålah! Si..espaniol. 

I går kveld var jeg på en drit kul restaurant. Det hadde laget en film restaurant. Mørkt og rolig harmoni der. Servicen var helt greit, var noe tull med noe av mat bestillingen. Det handlet opp at de ikke spanske ikke er så gode i Engelsk og at menyen var litt missvisene. De sa det forsåvidt selv også. Fikk en rett gratis som plaster på såret. Spiste noe som Hollywood combo. Der var det noe kylling, noe løkringer, noen runde greier med ost og jalapeno og noen oste pinner. Barbique saus og noe annet. Helt greit. Smakte på mach and cheese fra mamma men det var ikke noe godt. Syns osten ble litt sur og litt lite makaroni i kulene. De hadde laget frityr boller av de. Kjøpte guacomole som de lagde ved bordet. Men det de ikke skjønner at den er best når den står litt. Var litt lite smak i den. Den ble helt klart bedre etter vi lot den stå litt og nesten hadde spist alt opp.

Etter mat dro jeg til en bar/klubb. Koselig Når, med hyggelige bartendere. Der kunne man synge karaoke, spille biljard, danse eller bare sitte i ro. Koselig ute plass også. Når jeg kjøpte drink så måtte jeg prøve å kaste to terninger. Fikk jeg dobbelt seks, så ble drinken gratis. Drakk en drit god strawberry og en litt sur, halv god sex on the beach.

Er det jo i tillegg veldi rart at jeg drar hjem på Lørdag og tilbake til en normal hverdag, etter ti dager her. Det blir rart men deilig.

Hjem til høst og snart vinter..Brrr…

Ha en strålende dag 🙂

Jeg Er Optimist

Når jeg stod opp idag, så var det de mørke regn skyene. Hvem må  forestille seg det når de drar på ferie til Syden. Ikke jeg i allefall. Faller meg sjelden en tanke at det kan regne her nede. Vell, det kan det regnr på lik linje er som i alle andre land. Grått og trist var det. Satt og koste meg kaffe og et blogg innlegg for dere som var sakelig, kaffe og oppskåret frukt. Ble en en bedre lunsj/frokost før jeg så sola glimtet til.

Jeg fikk 3 minutter med sol før det kom litt regn. Ble en liten stund på verandaen igjen før jeg la meg ut igjen  for å lese en bok. Tenkte her må jeg bare være optimist for at sola kanskje dukker opp. Det lønte seg for det gjorde det. Endelig kunne jeg slenge på meg sololjen, slenge meg på flyte madrassen og bare nyte tilværelsen ved poolen. Ble noe timer med sol og litt skyer. Det er bare deilig med en sky eller to for å kunne få et avbrekk av den brenheite deilige solen. Den steiker godt.

Hva kvelden bringer vet jeg ikke. Vurderer kanskje gå å skikke litt i lille sentrum som er 5 minutter og gå, spise en bedre middag eller bare døse i leiligheten.

Hva er deres planer?:)
P.s hørte der var minus enkelte steder.