Jeg er redd for å få diagnosen demens

Annonse: Nasjonalforeningen for folkehelsen

I går er historie

Dagen idag blir historie

Timene blir historie

Minuttene blir historie

Sekudnene blir historie

Det jeg tenker blir historie

Det jeg sier

Det jeg gjør blir historie

Alt blir historie

Det blir min historie

Er litt rart og tenke over at tiden som passerer blir min historie. Livet mitt er en egen bok som  hverdag har blanke sier som jeg skal fylle ut til den dagen jeg dør eller blir dement. Selv om jeg blir dement, så har jeg fortsett arkene å fylle ut. Det blir stort sett bare rør uten mening.

De blanke sidene skal fylles ut med hvem jeg er, hvor jeg er, hvem er min familie og hva gjør jeg i den boligen eller på det sykehjemmet jeg er.

Arkene skal fylles ut med at barna mine er så små. Jeg må følge de på skolen, lage mat og ordne sekken for de. Jeg husker ikke lenger at de voksne og klarer seg selv.

Arkene skal fylles med hvor er mamma  og pappa. Jeg er redd, engstelig og lei meg. Jeg må hjem. Hos mamma og pappa er det trygt. Jeg kan ikke huske at de er døde.

Arkene skal fylles ut med at jeg har et hus og passe på. Plenen må klippes og blomstene må vannes. Jeg må se om jeg har ved til vinteren og betale regninger. Så jeg har pakket og skal reise.

Arkene skal fylles med gjentatte handlinger av samme elementer daglig.

Jeg er redd og engstelig. Jeg glemmer meg selv.  Du prøver å fortelle meg at jeg skal bo i dette hjemme, spise mat, har tingene mine her, får hjelper til stell, får medisiner, jeg får besøk fordi familien min vet hvor jeg er og jeg kan delta på aktiviteter om jeg føler for det med andre som du mener jeg kjenner, men som jeg ikke husker selv.

Jeg kan velge å godta dette så du får enkelte hverdag på jobb eller jeg kan benekte, så det blir en kamp for deg. Jeg skjønner ikke selv at det skapet en indre uro for meg selv.

Jeg skjønner ikke at jeg har mistet meg selv.

Jeg skjønner ikke at familien min blir lei av mine gjentatte handlinger og har mistet den jeg en gang var.

Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg.

Jeg er redd!

Dette er slik personer med demens har det. De glemmer seg selv, de lever i fortiden og kanskje de ikke en gang vet hva fortiden dems er lenger.

I starten av sykdommen begynner de å glemme små ting i hverdagen. Enkle ting som å betale regninger, hente posten, avtaler eller hvor vesken er. Det er ikke så lett å observere med det første.
De glemmer hva de skal og hvorfor de skulle det de tenkte.
De glemmer sagte men sikkert hele veien. Det kan går fort og det kan ta lang tid før det merkes. De blir mer og mer redde fordi de ikke skjønner hva som skjer og familien blir engstelig fordi mamma eller pappa ikke husker lenger. Etter hvert må de flytte fordi de ikke klarer seg hjemme alene lenger.

Jeg er redd.

Jeg har fått diagnosen demens.

Hvem er jeg uten minnene mine ?

Vil jeg være den samme hvis jeg ikke husker min lagde historie og min familie ?

Vil familien huske meg for den jeg var?

For meg er dette noe som er vanskelig. Jeg jobber med dette daglig. Jeg ser alle mulige og finurlige situasjoner. Noen av gjørelser en kjempe vanskelig og ta. Jeg vet ikke alltid hva jeg skal si eller gjøre fordi det går en grense på hvor langt jeg kan tråkke eller strekke denne strikken. Ofte må jeg bare gå ut og vente 10 – 15 minutter før forsket om å prøve å hjelpe igjen eller avlede situasjonen. Når jeg syns det er vanskelig, så kan jeg prøve då forestille meg hvordan det i hodene dems. Den indre bekynrinsfulle, redde og engstlige de har inni seg.

Jeg vil med dette innlegget informere at nå kan vi støtte forskningen på demens og for at de skal finne en kur som virker mot denne uhelbredene sykdommen. Det eneste de får idag er medikamenter som bremser symptomene og utviklingen av dems, men den kan aldri stoppes.

For hver støtte vi gir kommer forskerne et sted nærmere en helbredende kur.

Hjelp forskerne her, så de kan finne denne kurene så vi en dag kan glemme demens og ha de som vi er glad i enda lenger. Ikke minst så DE kan huske  SIN egen lagde historie!

Få se bikinilinja di

Det er så rart og tenke på hvordan sola og badingen bare sluker energien ut av deg. Skulle reise fra stranda i stad og kroppen min kjentes ut som bly. Den gjorde det her om dagen også når jeg var der. Skikkelig tubgt å gå bortover til toget.  Det er alt for varm å gå tilbake til leiligheten så tar sånn you på hjul. Drit kult egentlig. Koster 3,50 euro. Det er en standar pris uansett hvor langt du skal på den runden. Skal du bare til neste stopp eller 4 kilometer av gårde så er prisen det samme. Veldig greit altså.

Fargen begynner å komme seg. Føler selv jeg bleik, men alle rundt meg bare: Å herregud å brun du har blitt. Blir blind på seg selv veit du. Ser ikke selv at fargen er der før jeg ser et skille på kroppen.

Bare legger ved et bildedryss jeg nå.

Liker du kaffe og skal til Spania. Anbefaler jeg virkelig denne iskaffen. Det var kjempe god! Faktisk bedre enn de som er hjemme. Synd jeg ikke kan ta med det i kofferten hjem egentlig.

Nå er det avslappning ved poolen en times tid til før kroppen min skal få en pause med dusj og smøring. Kroppen blir skikkelig tør og  ekkel av all bading og sol.

Har dere det fint hjemme?:)

Livet i Spania

Annonse: H&M

Kl er 07.26 i det jeg skriver. Jeg stod opp kl 07.10. Tidlig å våkne, men fikk rett og slett ikke sove mere. Klamt på rommet og kroppen følte seg rett og slett utvilt. Ved siden av meg lå en snorkende mor på ut og inn pust. Tenkte at jeg like greit kunne stå opp. Lå litt å fantaserte på hvordan jeg skulle komme meg ut uten å vekke henne. Så satte på lommelykten på mobilen og la dekslet bak. Har sånn dekslet som beskytter foran også med kort holder i. Hvis jeg vippet litt på det fikk jeg bitte litt lys uten det ble for mye.

Fomlet meg i mørket og fant en shorts. En grønn myk og shorts, så jeg ikke bare gikk i en t-skjorte og truse. Ikke før at noen hadde brydd seg her.

Shorts fra H&M. Får i flere farger og er skikkelig gode. Har flere av de og de er konfetsble for en normal lommebok.

Trakter meg kaffe, låste meg forsiktig ut for å sette meg på hverandre. Deilig å sitte litt i fred og ro alene. En god kaffe, rolig musikk fra egen spille liste på spotify og lese igjen avisene.

Det ventes en tur på stranda idag. Skal bli deilig å bade i sjøen og ligge på stranda i timer. Tar ca 20-30 min å gå dit. Tenker det bare er deilig å bevege seg litt. Blir litt passiv og lat her i disse ferie dagene. Tar vi toget hjem igjen. Det er et alternativ for buss og taxi her nede. Går på hjul og koster 3-4 euro.

Nå skal jeg snart få i meg litt frokost, pakke strand baggen og rusle av gårde med de andre her nede.

Det handler om å bli stempla

Det en søt gutt på byen. En gammel venn, en ny venn, en ex, en bekjent, en du er uvenn med eller kanskje bare en du kjenner du godt.

Går bort å hilser

"Halla, er det den karen. Det var lenge siden sist"

Eller han kommer bort til deg

"Hei søta, fy og deilig du sier i kveld"

Det finnes utallige mange innslag for å få praten i gang. Sitter gjerne å prater svada, tar seg en dram, mingler litt, møter han/hun igjen  på danse gulvet, danser seint, mingler litt, møtes i bakgården for en røyk, setter seg på fanget, holder rundt, kliner, utestedet stenge, natt mat, drar hjem med eller uten.

Drar du hjem  uten får man en melding fra han

"Vil du ha besøk i natt?

Eller

"Vil du komme til meg. Kan ordne sjåfør"

Vi kvinner

"Døren er åpen om du vill. Du vet hvor jeg bor:

"Vil du sove hos meg i natt?"

På utestedet:

"Bli med hjem til meg?"

Finnes uttalige mange twister på å få med seg noen hjem.

Gutter stempler fortere en vi aner. Jeg har selv blitt stempla som både løs,rød, sliten, billig for mange år siden. Det et så uhyggelig og teit gjort. Hvorfor blir ikke gutter stempla på lik linje med oss jenter? Hvorfor skal det alltid gå utover oss.

Dette har irritert meg i mange år. Det gjelder ikke bare min generasjon men flere sin. Selv om en kvinner velger å ligge med flere betyr det ikke at de kan sitte på gutte kvelden og snakke om dem de har ligget med for så deretter stemple jentene. Men slik er det.

Jeg tenker at det kan være mange grunner til det. Det var ikke det at jeg lå med mange, men med feil gutter. Mange jenter søker spenning, bygge erfaring og bare lysten på noe nytt. Ikke alle klarer å slå seg til ro med en partner. Finne ut hva man liker og ikke liker. Det er mange valg her.

Men at gutter tror det er greit å stemple jentene fordi hun tilfeldigvis har ligget med 4/7 i gutte gjengen er ikke greit.

Nå leve vi 2018 og jenter blir stempla enda. Det er ikke så kult for de jentene å høre slengbemerkninger fra forig helgens morsomheter. Jeg mener gutter bør ha en bedre standar. Lære seg og holde munn. Det må prates om at det som skjer nå ikke skal ut. Stole på det. Gutter må slutte å skryte og være så “høye” på seg selv.

Men det er men..

Jenter kan være utfordrende. Når gjelder både oppførsel og klesveien. Men selv om vi er det så trenger vi ikke å bli stemplet.

Varm mitt hjertet

Om dere ikke har sett serien nashvill, så vill jeg absolutt anbefale denne. Den er både rørende, dramatisk, romantisk og de synger så utrolig fint. Elsket denne serien.

Jeg ligger på sofaene og går igjennom kommentarene deres skriver. Jeg blir så rørt og glad når dere skriver fine ting. Det gjør at jeg får lyst til å skrive mere. Jeg vil takke for at dere gidder å føle og lese det lite interresanget livet mitt. Setter stor pris.

For meg så er det like viktig å takke dere, som som Jeg setter pris på deres hyggelige kommentarer. For jeg tenker at da får dere kanskje muligens lyst til å lese innleggene mine og følge meg videre på denne skrive reisen min, i en hektisk hverdag.

Settet stor på hver av deres hyggelige kommentarer og for at dere hjelper meg i å øke lese statistikken. <3

Speil, speil på veggen der. Hvem er vakrest i landet her

Det er noe jeg ikke har tenkt over før jeg kom hit og skulle ta en selfie i går kveld. Jeg tenkte bare her var det fint å ta selfie. På soverommet. Lyset var bra, hvite vegger og speil. Tenkte dette må jo bli bra. Jeg alltid ledd av å de som er så nøye på hvor de tar selfie. Inforhold til hvordan de skal stå, hvem side av kroppen som er best, hvor i rommet, hva som er rundt, eget selfie lys, dagslys/kvelden, ute/inne, etc. Kunne remset opp en milion til.

Jeg har aldri vært så nøye. Aldri brukt bilde redigering. Aldri vært nøye på noe av dette. Har tatt en 1,2,3,7,9, selfies der jeg føler for. Om det er i sofaene med dobbelt hake eller på morgen med pandaøyer og rufsete hår. Who cares. Just be your self (tenker jeg).

La meg hvis dere noe skummelt med disse selfiene, som egentlig skal være så elegant og perfekte som skal få andre tenke på:

Hvorfor er ikke jeg så pen”

“Hvorfor kan ikke jeg sminke meg så fint”

“Hvorfor har har ikke jegfine øyne

Hvorfor er jeg alltidstygg

Jeg vil å ha slik nese”

“Jeg vil å ha de fine markerte skinnbeina i skinna”

Se på meg her

Her tok jeg bilde på soverommet. Jeg ser rød og kokt ut. Egentlig så er jeg brun. Ikke antydning til at noe skal være rødt.

Her tok jeg bilde ute med litt lys. Vips , så jeg ikke ut som en kokt hummer lenger.

Dette bildet er gammelt og det er tilogmed en antydning til kvise på haken. Dårlig nappa øye brun og pudder i ansiktet.

Nettopp stått opp bilde.

Poenget er at det er ikke viktig hvordan andre ser ut.
Hvordan bildet blir tatt. Så lenge du er fornøyd med deg selv. Fin din egen selvtillit. Vær komfortable med hvordan du er i DIN EGEN KROPP!

Du er født i den perfekt kropp.

Det handler ikke om: speil, speil på veggen der. Hvem er vakrest i landet
her.

Dette svir så sinnsykt

Dagen idag har gått til avslapning ved  poolen. Sololje, bading, sole seg og en kald smirn og ice med isbiter ved solsengen. Måtte faktisk til slutt legge meg på en bademadrass, for var kjøligere i bassenget og lettere å ta noen dråper vann over seg. Gradestokken  viste trossalt 26 grader i skyggen. Kan tenke dere at det var hett. 

Frykter faktisk at kroppen min har fått for mye sol. Brenner og fryser på en og samme tid her. Smurt med after synd så får håpe det gjør susen etter hver. Lurer på om jeg skal holde meg unna solen i morgen og la huden ville. Kanskje..

Jeg og mamma gikk en tur til sentrum i etter middag. Glante litt i butikkene som var der og handlet. Det er must når jeg finner armbånd med skjell. De må alltid bli med meg. Elsker disse! (Tok dessverre ikke bilde. Kan ta senere om nysgjerrigheten overtar)

Var ute å spiste en bedre middag idag. Var på noe som heter tex ettelerannet. Drit god nachos..guacomolen var fabelaktig ved siden av.. masse ost.. bare smeltet i munnen. Kjørte meg en strawberry men den smakte bare søtstoffer og var så kunstig at jeg ikke klarte å drikke den.

Nå har jeg pakket meg inni hetter genser og jogge bukse. Fryser litt. Så tror jeg skal slukke lyset og si god natt:)

Jeg kunne hatt det bedre

Annonse: Det nye

Hører det er dårlig vær hjemme i Norge. Både vind og regn. Da kan ikke jeg annet en å friste dere med sol og varme. Lang sand strand og sjøl. Sol seng, bikini og sol olje. Det perfekte blade “Det nye“. Jeg har så veldig heldig at jeg fikk den nye utgaven i postkassen rett før jeg dro.

Nå skal jeg bare ligge å tæne før bussen går kl 16.10 frå stranda. Er ikke så langt å gå heller 20-30 minutter. Til sentrum er det maks 5-10 min. Det er deilig at leiligheten ligger litt på utsiden, men samtidig som det er så kort til alt jeg trenger.

Må endre synet på kvinner og menn i et forhold

Hukser dere denne kommentaren? Uansett, fikk respons fra en leser som tolket den kommentarer for meg på en helt annen måte en hva du gjorde.

Det kan tenkes at det handler om kjærlighetssorg. Noe som er et sårt og vanskelig tema for mange. Kanskje må utdype det i en kommentar i et dikt på engelsk. Har selv opplevd har kjærlighet og det er tøft, vondt og vanskelig. Det er vanskelig å se x-en fly rundt, støter på han og kjenner hjertet dunker. Du ser han med en annen kvinne som kanskje er ei veninne, uten at man vet det. Tenker da mitt og farer videre. Prøver alt for å få oppmerksomheten hans. Det gjør det bare værre innerst inne.

Til slutt går det over i hate den man en gang var kjempe glad i. Hate den personen som betydde mest for deg over alt på denne jord. Blir sint og irritert. Det gjør det lettere å glemme personen og gå videre. Når vi prater sammen blir det krangling. Jeg tenker endelig, nå er vi uvenner en liten periode.

Jeg har selv opplevd et brutalt brudd. Med brutale episoder. Tøffe og vanskelige episoder.

I dette diktet som jeg velger å kalle det. Så kan det hende denne personen mangler noe. Mangler et godt syn på at kvinner er gode mennesker. Vi er trosalt en kvinne med gode fordeler og selvsagt med ulemper. Det gjelder selvsagt mennene også. Vi har en tendens til å bare se det vonde og det negative i de, om vi har opplevd noe grusomt i forhold før.

Det handler om å se seg rundt. Ikke se det dårlige, men det gode i oss kvinner. Vi kvinner må se oss rundt og se det gode i menn.

Over skyene er himmelen alltid blå

Merker det var lenge siden jeg hadde flydd. Jeg er overhode ikke redd for å fly, men hadde litt angst i tillegg så lettingen og landingen var litt ukoselig. Det var sånn ca 15-20 minuttet med turbulens, og flyet jynget litt av og til. Tror piloten ikke likte det helt. Landingen var som store trappe trinn. Ned, rett bort over, ned etc. Det går sinnsykt fort (føltes slik). Husker før så pleide man å klappe på flyet etter landingen. Det er det slutt på. Ingen som gjorde det nå.

Det er egentlig ganske sykt å tenke på hvor høyt man er over bakken i fly og hvor fort det faktisk går. Rundt 800 km/t og mellom 10-11000 meter over bakken.

Gikk relativt fort å få kofferten og skaffe drosje til leiligheten vi har leid 10 minutter fra flyplassen. Ligger litt uten for selve sentrum. Egentlig ganske behagelig og slippe alt det styret som er på hotell. Ikke for er veldig behagelig det også. I går ble det hjemmelaget pizza og tidlig kvelden. Var drit slitne.

Har allerede vært på en gå tur på 10 kilometer. Deilig å få beveget seg etter mye sitte stilling og stiv kropp etter  i går. Nå er det frokost og mamma står å lager eggerøret.