Blokker følelsene. Ikke riktig å vise dem.

Vi mennesker har en tendens til å blokkere ut følelsene våre. Vi er et samfunn hvor det ikke er greit å hvis følelser. Lever i relasjon hvor det ikke greit. Gjennom oppvoksten har vi lært at “store gutter gråter ikke” og “store jenter gråter ikke.” Vi får ikke lov å være sint eller lei vårs. Feil å være oppgitt og sur. Husker når jeg var liten å var sur eller gråt så fikk jeg alltid høre at “nå snart fuglen å bæsjer på leppa di.” Om det skulle være en humoristisk sans for å få meg blir eller om det var reelt viste jeg aldri. Skjønte aldri det når jeg var liten.

Vi er skapt for å være harde følelses messig og likegydlig for å overleve hverdagen. Dette for å klare og komme oss dit vil vil. Oppnå målene våres. Kjempe for tilværelsen. Livet er en kamp til værelse. Det er ikke naturlig å prate om hvordan vi har det og hva som har skjedd. Det uviktig i dagens samfunn og relasjoner. Hva skal til for at det blir en naturlig greie igjen?

Begynner vi å snakke om hvordan vi har det, hvordan vi føler oss, hvorfor vi er sint, hvorfor vi er lei oss, hvorfor vi er syke. Etc. Så blir vi fort sett på som ett menneske som trenger sympati og er hypokondere. Vi blir ikke tatt alvorlige. Vi blir aldri hørt.

Vi ender bare med en haug mennesker som er likegyldig og driter i alt.

Nytt, spennende og utfordrende

Oppe i all verd dagens galskaper så skjer det noe positivt. Det er motiverende samtidig som kroppen blir sliten. Jobber forløbig bare en dag i uken og det holder. Kanskje satse på å tjent litt på denne bloggen snart. Hadde hjulpet. Ler for meg selv her nå faktisk. Kommer vell aldri til å skje om ikke innleggene blir delt i Norge og jeg ikke promoterer. Har dere lyst. For all del. Dette et ikke poenget med innlegget. Poenget er at jeg har startet i ny jobb denne uken,  og det er kjempe spennende. Det er mye å sette seg inni og mye å holde styr på inforhold til hva jeg er vant med.
Dette blir en spennende tid og enda mere spennende når kroppen aksepterer å jobbe fult igjen. Som jeg skrev tidligere idag. Tid er tilmodighet.

Kan ikke legge skjul på det mer.

Hva gjør jeg nå?

Hvor skal jeg?

Hvem møter jeg ?

Hvem skal jeg prate med ?

Følelsene inni meg er blandet. Kroppen  skjelver og har bare lyst å legge meg ned . Legge meg på sofaene  med pysj, dyna, gardinene trekt for og lyset slokket. Finne en dårlig serie på viaplay og ikke tenke noen ting.

Nå føler jeg at jeg bare vil rømme.
Vil rømme fra angsten.
Vil rømme fra frykten.
Vil rømme fra nervene.
Vil rømme fra alle problemer.

Jeg vil bare ut å løpe i håp om at alt slipper taket. At alt bare forsvinner.

Dørstokk mila mi er lang. Ofte lang. Flere mil lang. Det er skremmende å vite at jeg skal ut å møte verden. Jeg  vet ikke hva som befinner seg utenfor. Jeg vet ikke hva folk tenker når de ser meg. Hva de tenker når jeg åpner munnen.

Kroppen skjelver, rister og gråter tar meg ofte. Kroppen er sliten. Hode er slitent. Tanken er slitne og trøtte.
En dag hvor jeg kan være meg selv og nyte livet. Bare en time, tre eller hele dagen. En dag uten et falsk smil og hvor jeg sier falskt at jeg har det bra.
Følelsene inni meg er vanskelig å beskrive. Jeg unner heller ingen å oppleve det.
Hverdag er en kamp med meg selv. Jobber med seg selv hverdag for å komme seg igjennom hverdagen er forferdelig.
Det løser seg.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg har vært hos psykolog før og begynt der igjen .  Jeg vet så innmari godt at det hjelper, men at det er vanskelig å prate om det. Det tar tid og tid er tilmodighets arbeid.

Ekte kjærlighet finnes ikke

Oi..! Han var kjekk og han så snill ut. Kroppen ser bra ut, pene øyne og et sjarmerende smil. Stemmens hans er myk og hjertet er varmt. Jeg smiler og fniser. Jeg prøver å flørte. Jeg prøver å sjekke han opp over tid. Snakker om alt dra a til å. Vi henger sammen, duller og daller. Ler og vi smiler. Det blir skapt nærkontakt. Hånden beføles og munene møtes. De varme øyne kommer meg, han holder meg rundt hodet og jeg kjenner de varme leppene mot mine. Det gribler i hele kroppen. Sommer fugler i magen. Jeg vil ikke slutte. Åpner øyene sagte og ser rett inn i hans. Som i film. Han smiler. Jeg smiler. Vi møtes igjen.

Praten går, vi snakker og henger sammen. Armkroken hans er god. Kjenner hjertet hans dunker i øret mitt. Blir varm i hele kroppen. Jeg kunne ligget der i evighet.

Hver gang jeg ser deg dunker hjertet og får sommer fugler i magen.
Du sier søte ting som gjør at jeg faller mer og mer. Jeg stuper foran deg.

Til slutt finner du ei annen. Du glemmer meg. Du bare forlater meg uten svar og i en evig krangel. Alt vi har gjort, sagt og blitt enige om. Du rømmer fra meg og jeg står der som en dum idiot. Ordene glad i deg blir plutselig falske og følelsene dør ut.

I livet mitt skjer dette hele tiden. Det får meg til å tenke:

Er jeg problemet eller er han problemet?

Hva gjør jeg galt?

Sier jeg eller gjør noe feil ?

Ser jeg ikke bra nok ut?

Har jeg ikke den riktige personligheten?

Har jeg får små pupper?

Har jeg får stor mage?

Har jeg får mye kviser?

Er øyene mine stygge?

Er jeg bare helt ubrukelig ?

For imposliten?

Eller er det rett og slett han som er problemet ?

Jeg lever singel livet.
Velger heller det enn å gå igjennom den uheldige kjærligheten som ikke eksisterer. Gutter idag er mer opptatt av en trang vagina og store pupper. Stram kropp og Botox i trynet.
Har vi får lite sminke er vi stygge. Har vi får mye sminke er vi stygge. Har vi for kort kjole er vi hore.
Er vi kraftige er vi feite.

Jeg gir opp.
Ordene “Glad i deg” og “elsker deg” finnes ikke.

Veganere kan ikke endre barne sangene

Reklame | NRK

Nå føler jeg meg skikkelig irritert. Veganere som er i mot det å spise, det som kommer fra dyr for være opp til dem. Det er ikke greit at de går i mot uskyldige barnesanger. Leste nylig en artikkel fra nrk siden nettsider og der stod det at veganere angriper barnesanger, som er kjempe uskyldig.

I den artikkelen står det at barna blir lært om å utnytte dyrene. Dette er helt feil. Vi utnytter jo ikke dyrene og vi lærer heller ikke barna og utnytte dyrene for at de gir oss næring.

Teksten kua mi

Kua mi, jeg takker deg
deilig melk du gir til meg.
Hver en dag jeg til mitt brød,
drikker melka di så søt.

Ikke ta de visene strå,
saftig gras du ete må!
Det gjør melken din så søt.
Her er engen frisk og bløt.

Her de vakre blomster står,
her den vesle bekken går;
her er mat ved kratt og sti.
Et nå godt, du kua mi.

Jeg skjønner ikke hva problemet er i denne sangen. Vi takker kua for at kua gir oss melk. Det står også i teksten at kua spiser gress for å gjøre melken søt. Kua får fortsatt være på denne grønne engen og spise sitt grønne gress. Vi alle er oppvokst med denne sangen fra barndommen, at en som er i mot å spise noe fra dyrene skal gå i mot denne uskyldige saken er ikke greit. La nå barna få vite hvor vi henter næringen fra. Det er viktig at barna får vite at melken kommer fra kua. Uten kua, så hadde i verken hatt melk, smør, ost, brød etc. Melk gir oss mange vitaminer og mineraler, for at kroppen skal vokse, blir stor og sterk.

Bæ bæ lille lam,
har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn,
jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far,
og søndagsklær til mor,
og to par strømper
til bitte lille bror.

Ikke en gang i denne sangen lærer vi å utnytte dyrene. Vi takker sauen for at sauen gir oss ull, så vi slipper å fryse om vinteren. Handler ikke om å utnytte dyrene i det heletatt.

Jeg fant den veganske versjonen av «kua mi, jeg takker deg»

Kua mi, jeg takker deg,

deilig klem du gir til meg.

Hver en dag vi spiser mat,

jeg smørbrød og du salat

Ikke ta de visne står,

saftig gras du ete må!

Det gjør dagen din så søt.

Her er engen frisk og bløt.

Her de vakre blomster står,

her den vesle bekken går;

her er mat til kratt og sti,

et nå godt, du kua mi.

Den blir feil lært i forhold til barna. Den handler om at vi takker kua for en klem vi aldri får.

Vi må senke skuldrene våre. La barn få et innblikk i den søte dyre verden. La barna få vite hvor vi får strømper og melk fra. Det er helt uskyldig. De vil komme til å spørre uansett og da må det svarer at melken kommer fra kua og ullsokkene kommer fra sauen.
Barn tar ikke skade overhode av å synge disse uskyldige tradisjonelle sangene. Jeg har ikke tatt skadet av det i oppveksten og det har heller ikke du. Vi har fått disse sangene inn med morsmelken.

Du som har tatt valget å bli veganer får være slik. Vi som spise mat som kommer fra dyrene velger å gjøre det. Det kan virke som i det store og hele at veganere prøver å ta over verden.

Jeg skjønner bare ikke problemet i den debatten her. Veganere kan ikke ta over hele verden, og de kan ikke styre lærdommen til barna. Jeg veit at hvis jeg får barn en dag, så skal de lære hvor vi får maten fra. Vi kan ikke knaske vitaminer for å overleve, vi er avhengig av å spise mat dyreholdet for å overleve. Vi er avhengig for å få næring, slik at vi kan bli store og sterke.

Bilderesultat for kua mi jeg takker deg tekst

 

LA BARN VÆRE BARN. LA DE SYNGE USKYLDIGE SANGER OG VÆRE GLAD. 

HUSK! DU ER SELV OPPVOKST MED DISSE SANGENE OG HAR IKKE TATT SKADET AV DET. 

DU KAN VELGE SELV, NÅR DU BLIR STOR!

HALLOVIN?

Reklame | Coolstuff.no

Oktober måned betyr ikke bare rosa måned, men den byr også den skumle måneden. Den 31 oktober braker det løs for store og små. De voksne lager gjerne en kjempe fest med skumle kostymer og rekvisiter. Barna samler kanskje de nærmeste og går rundt på dør til dør. “Knask eller knep.” 

Knask er godteri 

Knep er faen skap. 

Når det gjelder godteri til barna, så går det an å finne noe alternativt til de for helsen og tennene sine skyld. Det går fint an å gi litt frukt i stedet for alt dette søte klisset. Så mye er ikke bra verken tenner eller helse. 

Husker når jeg var liten, gikk jeg rundt i nabolaget. Etter å ha godt rundt med ei vennine, så satte vi oss ned når vi var ferdig og byttet godteri. haha!

 

Har du sjekket ut siden coolstuff? Da burde du gjære det om du ikke har kjøpt kostyme eller har rekvisittene klare. Der tilpasset alle sin lommebok. 

inn å sjekk det ut da vell. Anbefaler virkelig denne siden. Handlet mye der i fra før selv. 

 

Blood Drop Parykk
#kostyme #halloween 

 

 

For høyt press blant ungdommen

Jeg gikk ut av skolen i 2009 og ble lærling i 2 år. Den gangen jeg gikk på ungdomskolen og videregående var det høyt press. Det har virkelig ikke blitt noe bedre årene. Dem sier at det er frivillig og gå på videregående, men du må søke sammen med rådgiver på skolen eller alene. Du skal velge en linje som du skal jobbe med resten av livet allerede som 16 åring. Dette er sykt tidlig. Husker jeg endret valgene mine helt frem til siste minutt før søke protokollen stengte. Jeg var så usikker. Jeg startet på vidregående og fortsatt var usikker på valget mitt. Jeg hadde søkt helse og sosial fag, andre året tok jeg helsefagarbeider og de to siste årene var lærling tid. Læreren oppfordret oss ikke til å sta generell studie kompetanse. Læreren anbefalte lærling tiden. Det var flere som gikk i mot det rådet og søkte generell studie kompetanse og noen søkte seg ut i jobb fordi vi var skole lei. Rett og slett. 

Tilbake til poenget om presset på skolen. 

Jeg mener det er alt for høyt press på elvene fra de starter til de slutter på skolen. Dette handler om at disse elevene er på skolen fra 8 om morgen til 3-4 på ettermiddagen. Det er lange dager. Etter skolen er det mange som har en jobb for å klare seg ved siden av stipendet og andre har fritids aktiviteter de skal rekke. I tillegg skal leksene gjøres, kanskje en innlevering som skal gjøres, det skal  kanskje leses til en prøve. Leksene kommer i store lag på lag og elevene vet ikke hvor de skal starte og heller ikke om de rekker alt. Det blir sene kvelder og tiden med venner og familie strekker ikke til fordi skolen tar for mye plass i livene demes. 

De må kanskje ofte si nei til å møte en venn fordi leksene er der. Eller innlevering. Eller lesing til prøve. 

De må kanskje droppe den fritidsaktivitet de elsker fordi leksene må gjøres, innleveringen skal leveres, eller lese til prøve.

De må kanskje droppe å tjene å de ekstra lommepengene for å overleve fordi leksene må gjøres, innleveringen skal leveres eller lese til prøve. 

De må droppe den skolefesten fordi tiden strekker ikke til. 

De må si nei til bursdagsfeiring med ola normann fordi tiden ikke strekker til. 

De må si nei til å feire bestefar fordi tiden ikke strekker til. 

Det stopper ikke her. Det stopper virkelig ikke her. Fordi det er noen som heter sykefravær på 20% og det presser elvene til å komme på skolen. Overstiger de den grensen kan de miste skoleplassen eller ikke få fullført studiet. I tillegg skal skolen ha bevis fra legen på at de er syke. Elevene må bruke masse tid, energi og penger på å reise til legen fordi de ikke blir trudd av skolen uten bevis fra legen. Det har til og me blitt strenge grenser for å reise på planlagt ferie i skolen tiden. Søknaden om fri/permisjon blir fort avslått. Før var ikke dette noe problem. Da var læren så ålreit at de sendte med deg pensum på ferie for å lese, så vi ikke hang etter i pensum når vi kom tilbake. Husker selv jeg satt i spania og lese det læreren hadde sagt jeg skulle lese og gjøre av oppgaver. På lappen stod det god tur og kose deg. Det syns jeg er helt greit. 

Idag skal ferien legges til ferien på skolen, selv om turen kanskje ble bestilt et år i forveien. Jeg skjønner fraværs grensen og på en måte ikke. Når du er på videregående så skal du i utgangspunktet gå der av egen fri vilje. Det er din egen vei. Du velger selv hva du skal bli, når du blir stor. Vil du ikke ha utdanning og slite med jobb i fremtiden så må da det være opp til vær enkelt. Ser ikke helt problemet med elvene må ta året på nytt. Dette er noe de velger helt selv. 

Når det handler som skole presset, så blir belastningen for stor på fritiden. Jeg mener leksene må reduseres, slik at elvene kan bli utvilt etter en lang dag på skolen. De tar med seg skolen hjem og får fritid som er lik null fordi leksene tar overhånd. Det er faktisk ikke så veldig rart om de blir syke, utmattet, slitne og ukonsentrert, når de blir så stort press fra skolen sin side. 

Det burde faktisk vært mer tilbud om nettundervisning og deltid studier. Det er så mye bedre og du kan legge opp løpet ditt litt selv. Så lenge innleveringene er levert og bestått før oppmelding til eksamen, så kan du styre lesingen selv. Jeg er på tredje året nå med nettundervisning og presset er mye mindre. Jeg kan jobbe med god samvittighet uten om, jeg kan gjøre fritidsaktivitetene mine god samvittighet uten å føle presset fra skolen. Jeg trenger ikke stresse med tiden eller stresse med noe jeg skal rekke. Jeg har en tidsfrist på innleveringene, men alikevell har jeg god tid til alt jeg driver med uten om. Jeg studert ved NKI siden nettsider og nå norges yrkesakademi. Jeg trives gull verdt med det. Det er bare så synd at det skal være blod pris for å studere. Det er alt for dyrt. Skolen ha penger, du skal ha bøker, du skal ha utstyret så studie gjeld vil komme uansett om du fysisk drar på skolen eller er hjemme student. 

Elver blir presset i hue og rævva. Både på skolen og hjemme. Foreldre som ikke er fornøyd med karakterer, elver som ikke er er fornøyd med karakterene sine. Får du er karakter 3 vær fornøyd, du har bestått. Får du en karakter 5 og ikke karakter 6 som du kanskje håpet på. Vær fornøyd. Du har bestått. Du har lest bra eller bare har klister hjerne. Alle er ikke like skoleflinke eller like smarte. Vi skal være fornøyd som lenge vi består med dagens store pensum som burde reduseres og presset med lekser hjemme. 

Jeg fikk i går karakteren min innleveringen og strålende fornøyd. Trudde virkelig ikke tema om hms skulle gå. Jeg skulle flette inn hms problemer fra arbeidsplassen og opp mot pensum. Jeg måtte bruk lov data for å klare oppgaven. Leste meg opp og ned, men jeg fikk det til. Det var som en tikkende bombe og fikk en B. Jeg fikk positive tilbakemeldinger og kommentarer på det jeg måtte jobbe videre med. Jeg er kjempe fornøyd. Er vell andre B jeg får i mitt liv. Jeg har aldri vært spesielt skole flink. 

Husker i fjor så satte jeg plakater med pensum på veggene her, så jeg skulle lære meg pensum på en morsom måte. Det virket til eksamen. 

Vi skal være stolte av det vi får til i dagens store skole press. 

 


#Skole #forstortpress #Revudering #Lafritidværefritid

 

 

Makeløst

Følelsene strømmer inn.
Jeg vil bare gråte.
Klarer ikke gråte.
Jeg vil bryte ute i sinne.
Klarer ikke bryte ut i sinne.
Jeg vil slå.
Klarer ikke slå.
Jeg vil le.
Det blir bare falskt.
Jeg vil ha det gøy.
Bare falske forhåpninger.
Jeg vil bare ligge stille.
Blir bare rastløs.

Hjertet dunker.
Jeg er redd.
Kroppen skjelver.
Jeg er engstelig.
Jeg er redd.

Jeg vet ikke hva som kommet til å skje.
Føler meg fortapt.

Jeg kan ikke trylle eller spole tiden tilbake.
Føler jeg står på stedet hvil.
Jeg kommer meg ingen plass.

Alt jeg gjør blir feil.
Alt jeg gjør så feiler jeg.
Alt jeg gjør så svikter jeg.
Jeg svikter alltid noen.
Jeg svikter alltid meg selv.

Jeg tar alltid feil vei.
Tar feil vei på min sti.
Stien gir meg dårlige utfordringer.
Stien gir meg dårlig magefølelse.
Stien gir meg en kamp.

Jeg må sloss for å kjempe.
Jeg må sloss for å komme igjennom . 
Jeg må sloss for å overleve.
Jeg må.

Sitter å føler meg likegyldig og uten følelser.
Jeg klarer ingen ting.
Jeg er som et blad i vinden som blåser av stedet.
Ingen ser meg.

Har virkelig sunket så lavt.
Angsten er grusom.
Nervene tar overhånd.
Klumpen i halsen med gråt klarer ikke slippe ut.
Det gjør vondt i kroppen.
Det er så vanskelig å beskrive.
Følelsene kan ikke beskrives.
Følelsene må oppleves.

Jeg stolte på at du var glad i meg

Du sa du var likte meg. 

Du sa fine ord til meg. 

Du fortalte hvor sjarmerende jeg var  

Du fortalte hvorfor du falt for meg. 

Du fortalte meg om glimt i øye.

Du gav meg varme. 

Du gav meg en arm å ligge på. 

Du gav meg en varm kropp å ligge inntil. 

Du gav meg latter, smil og glede. 

Du spurte når du trodde noe var galt. 

Du gav meg varme lepper. 

Du gav meg kjærlighet. 

Du sa du var glad i meg.

Du sa hvor mye jeg betydde for deg. 

Du fortalte meg hvor viktig tillitt er. 

Du fortalte meg at det er viktig å stole på hverandre.. 

En dag ble det motsatte bevist.. 

Du lurte meg. 

Du jugde til meg.

Du manipulerte meg  

Du gikk i bak min rygg. 

Du var dominerende. 

Du var psykisk ustabil. 

#kjærlighete  

 

Det er helt frivillig og delta

Reklame | Rødekors

 

Å være frivillig er både nyttig og engasjerende. Du er der for mennesker som ikke har andre. Du kan hjelpe med alt lekser til leting i hjelpekorpset. Røde kors tilbyr så utrolig mye både sosialt og læring fordi de som trenger det. Det er mennesker som trenger å lære, aktiviseres, trenger det sosiale, er redde, engstelige eller kanskje bare lei seg. 

Røde kors er en hjelpeorganisasjon som tilbyr mange mennesker mye etter behovet. De trenger den hjelp. Jeg har som sagt tidligere, at jeg har meldt som frivillig. Dette er ikke noe du må, men det er et stort behov med flere frivillige. Du blir en god ressurs for det du ønsker selv å delta på. Det går av din egen fritid og egen fri vilje. 

For meg som ikke har så mye fritid er så er hjelpe korpset genialt. Da blir jeg utkalt/på ved behov for hjelp i utrykning når nød etatene trenger ekstra hjelp. Det handler om å lete etter savnede personer, ved brann, for å se om trygghetsalarmene i hjemmet til de eldre virker som normalt hvis systemet er nede eller har vært ende etc. Det er utrolige kan skje. Det handler å lete, støtte pårørende på en gode måte i redselen og sjokkfasen etc. 

I forbindelse med det tidligere innlegget jeg skrev fikk jeg god positiv respons fra dere som leser. 

Til dere som har tenkt og har lyst til å gjøre det. Så ville jeg kontaktet røde kors i din omegn og hørt med de hva slags frivlllighetsarbeid de tilbyr. Ta å avtalt et møte og få informasjon. Les på røde kors sine hjemmesider. her Der er det mye nyttig informasjon til deg som ønsker eller bare er nysgjerrig. 

Nattravnene har også firivlllighetsarbeid som er veldig nyttig. De er med på å gjøre byen tryggere og hjelpe i nød om det noe du lurer på eller trenger bistand til. 

Alt i alt, så handler det om å bevare det gode samfunnet vi har. Det handler om tilitt til hverandre. Det handler om å stille opp og være der for hverandre. Handler om ¨være til stedet, når andre trenger deg.