Det er ikke noe å skryte av

Vips, så var jeg allerede i uke 7. Det er galskap i hormonene mine. Jeg er så forbanna kvalm og ingenting hjelper. Prøvd alt fra cola til salt kjeks. I går var jeg på vippe punktet til å kaste opp flere ganger. Grusomt. Har de siste dagene vært veldig oppblåst og uvell i magen. I går tok jeg laksoberal dråper og skal si det gjorde underverker idag. I natt har jeg liggi og gomla marie kjeks og vann med bøtta på siden av sengen for sikkerhets skyld. Idag våknet jeg nogelunde fin og formen er fin pr.nå. Noen som kjenner seg igjen ?

 

Vurdert å trene hele uken, men kroppen har sagt stopp. Har vært mye stress, tanker og bekymringer den siste tiden. Det er ikke så rart. Jeg løser mysterier hverdag. Jeg får prioritere og gjøre noe hjemme. Jeg må se litt på skolen jeg driver med som jeg faktisk har glemt litt bort.

 

Symptom fri

Mulig det bare var psykisk men kan være reelt også. I helge helgen har jeg vært fri for symptomer på graviditet og det er deilig. Jeg har fungert bra og nyter de gode dagene. Jeg vet med sikkerhet at tiden fremover blir tøff og vanskelig. Eller blir det hva jeg gjør det til selv ?

Eneste symptomene jeg har hatt før den tid er kvalme, mensen murring/kramper, svimmel og ømme bryster. Føler ikke jeg har lagt meg så veldig ut enda heller. Håper ikke jeg blir så stor under svangerskapet. Jeg skal spise sundt og holde meg i form så lenge kroppen sier det er greit. Jeg skal aldri spiser for to som mange gjør. Da blir jeg bare 100 kg og vanskelig å finne kroppen sin igjen. Jeg skal fort tilbake i form etter fødsel. I morgen er det ny lege time og da får jeg endelig noe mere svar på det jeg lurer på. Jeg må finne ut av om jeg kan ut å fly i september og veien videre.

Idag slikker jeg bare sol. Ligger på gresset små brent og bare sløver. Spist en bedre lunsj med en kompis og dro på Asia butikken og kjøpe jordbær. De har faktisk ganske mye bra utvalg. Har du ikke vært i en og har mulighet. Da burde absolutt ta turen.

Jeg skal bare ligge her resten av dagen og se ny episode med pærra senere. Tenkt vi er i midten av april og kan ligge i shorts og bare bh. Livet er herlig dere!

Dere som har vært gravid. Hatt mye plager?.

Hatt en fin påske dere andre?

 

Er det fortidlig å bestemme navn ?

Jeg har ikke tenkt så hardt. Men det er to navn som har brent seg i hode. Er nok litt tidlig å bestemme seg, men samtidig så syns jeg ikke det. Fordi er det virkelig noe som brenner. Da blir aldri tanken borte. Dette er kanskje noe barne faren burde vært med på. Han er ikke bildet. Da faller det hele på meg uansett og det et jeg som skal ha omsorgen for barnet uansett.

Blir det jente har jeg tenkt ut: Ina Marie

Blir det gutt har jeg tenkt ut: Lucas

Dette et to fantastiske navn. Jeg gleder meg til jeg kommer på stadiet hvor jeg kan vite skjønn.

 

Til refleksjon: Sette barn til verden

Jeg fikk greie på at jeg var gravid fredag 12/4-19. Det ble et sjokk. Ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ble stresset og følelsene bare ramlet inn. Jeg var over hode ikke forberedt. Jeg har fortsatt mange følelser og tanker. Det har har vært mye prat i familien og med de nærmeste vennene om temaet og det at jeg skal bli mamma for første gang. Det er spennende og kult. Dette blir bra. Blir rart at om 7-8 måneder er jeg mamma og kan trille barne vogn. Jeg skal igjennom masse før den tid og aner ikke hvorfor jeg skal starte. Men jeg vil vente til deg vet mere om termin. I mellom tiden skal dagene gå som normalt. Jeg skal dra på jobb, og jeg skal virkelig klare å jobbe så lenge kroppen klarer. Jeg trene ved siden av fordi jeg vil være sterk igjennom svangerskapet, lette fødselen og komme meg kjapt tilbake til normalen. Bare frykten for at jeg legger på meg nå er skremmende. Det så viktigere er kosthold og trening under svanger skapet. Jeg skal fullføre studiet mitt i juni og da kan virkelig for fullt nyte svangerskapet og tilværselen som mamma for første gang.

Jeg både gruer og gleder meg. Gleder meg mest. Jeg ha den del tråder og kamper på jeg må løsne underveis, men det stresser jeg ikke med.

Jeg skjønner at det er mange oppgaver foran meg som mamma. Før jeg blir det må jeg organisere og få alt på plass. Jeg har faktisk skrevet liste. Dette blir bra. Jeg skal skape et nytt liv med mine gener. Gleder meg virkelig, men samtidig så tør jeg ikke glede meg for meg siden jeg er i risiko fasen enda. Jeg vet mere når jeg skal til legen igjen.

Still gjerne spørsmål og jeg kan svare på de et innlegg. Jeg setter virkelig pris på råd, inspirasjon og anbefalinger.

Mamma for første gang

Det å vite at jeg har et barn på en str med et valmuefrø er helt sykt å tenke på det. Det skjer en sånn merkelig følelse, samtidig som du lever en normal hverdag. Jeg fortalte det til familie  i helsen og det ble overvelved av lykke.

Det er mange tanker som svirrer. Jeg må ha ny bil, kan ikke kjøre sedan lenger og ikke bensin. Jeg må finne en stasjonsvogn og diesel. Det er billigere å  kjøre med. I tillegg trenger jeg større plass til barne vogn og greier. Jeg må vurdere annen leilighet. Blir for liten plass i leiligheten jeg har nå. Jeg har ikke plass til seng, lekegrind, sånn leike greie på gulvet, stellebord eller noe sånt. Blir for trangt.

Det er som helomvending i livet. Så mye som skal ordnes og fikses på 9 måneder. Tiden går fort. Det er nok tanker i hode som svirrer.

Hvordan skal dette gå? Hvordan skal jeg klare alt? Får jeg dette til? Rekker jeg alt ? Hvordan blir kroppen etter hvert? Vil jeg klare å jobbe fult ut ? Hvordan søke jeg penger i permisjons tiden ? Mange og flere er det.

Dette blir en spennende tid i møte. Jeg prøver å bli vant til tanken og glede meg over fremtiden.

 

Hjelp! Jeg er gravid

Å herregud. Skal jeg grine eller le ? Hva skjedde?

Mensen har som sagt vært forsinket en stund så jeg kjøpte en test i går, tok den idag, og det var nokså nervepirrende. Det har aldri vært så lange minutter. Har hatt to symptomer på graviditet og det et ømme pupper ( sikkert før mensen tenkte jeg) og ikke fått mensen. Testen var klar og der lyste det to streker.

 

Jeg skvatt. Jeg ble skjelver. Hjertet dunket og jeg fikk panikk. Hva skjer nå ? Hva gjør jeg? Hva, hvem, hvor?

Jeg ordnet meg en lege time for å være sikker. Jeg tok en urin prøve der også som gav fullt utsalg og en blodprøve som jeg får svar på etter påske.

Hva skal jeg gjøre ? Jeg er ikke klar for å bli mamma. Jeg ønsker heller ikke å bli det. Vært fast bestemt på det lenge. Nå sitter jeg her med en spire i min livmor. Skal jeg ta abbort eller ikke ? Hvordan skal dette gå. Jeg har så mange planer jeg ikke fått gjennomført og mye jeg ønsker å oppleve uten barn.

 

Det er ikke planlagt. Barne faren vet ikke noen ting fordi jeg ikke har noe forhold til han. Han er ikke egnet som far heller.

Spørsmålene og tankene er mange.

 

Blir frustrert at du ikke kommer!

Det hjelper sikkert ikke at jeg går å tenker på det, men vil så gjerne gi kroppen min et par dager til på la meg få mens. Det før jeg tar en test. Det gjør sikkert ikke ting at jeg tenker på det. Forsinkelsen betyr ikke at jeg gravid og jeg håper jeg ikke er det. For jeg ønsker meg virkelig ikke barn. Men hvordan hadde jeg reagert om testen var positiv da ?  Jeg et få et bestemt på at hvis jeg skulle vært/ blitt gravid. Da hadde jeg tatt abbort. Jeg angrer så sinnsyk på at Jeg ikke dro å kjøpe å angre piller i det jeg spurte denne gutten om han kom inni meg. Det benektet han. Så hvorfor rant det så fra min vagina når jeg stod ? Ulogisk! Han er ikke noe familie far for å si det slik.

Mange årsaker til at mensen kan være forsinket. Kan være stress, at jeg går å tenker på graviditet som sikkert ikke eller håper ikke har funnet sted. Det kan være miljøfaktorer, trening, kosthold, gått ned i vekt men samtidig opp i vekt. Altås krympet i fett prosenten og opp i muskler. Jeg spiser regel messig og gjør de vanlige tingene. Jeg som alle andre har selvfølgelig brukt googel. Det er min bestevenn .

Kjøre, søte kroppen min. Vær litt samarbeidsvillig. Da hadde jeg blitt veldig glad. Da hadde mange bekymringer slipper tak.

Mensen er forsinket og engstelig

Syklusen min er nesten alltid perfekt. Mensen pleier alltid å komme i tide, og har bare vært en dag forsinket tidligere. Nå sitter jeg er med blanda følelser, engstelig og redd. Det betyr ikke at jeg er gravid på noen som helst måte, men skal ha seg slik at jeg har hatt ubeskyttet samleie og veit spærmen lever alt fra 2-5 døgn der nede. Jar har ømme bryster, men det har kvinner alltid før mensen, jeg har mye luft i magen og fjærter mye, men det er heller unormalt før mensen. Nå er mensen HELE 3 dager forsinket! Det gjør meg bekymret. Jeg har en app for å ha kontroll på syklusen min siden jeg ikke går på prevensjon. Grunnen til at jeg ikke går på prevensjon er fordi jeg aldri husker p-pillene og jeg p-sprøyta har jeg brukt før, men når jeg sluttet så kunne jeg ha mensen 3 ganger på en måned og det tok år før alt var stabilisert. Det samme gjorde det med pillene. Kunne brukt kondom. Så skal kroppen straffe meg nå liksom fordi jeg ikke brukte noe form for prevensjon?

Jeg har nå mange tanker i hode. Jeg vet mensen kan være forsinket av mange grunner. Jeg sjekket appen og hadde eggløsning dagen etter samleie. Det som gjør meg bekymret oppi dette er leve tiden til spærmen i kroppen. Jeg kommer til å JUBLE når jeg får mensen. Jeg skal gi det et par dager til eller så burde jeg ta en sånn gravid test. Jeg har bestemt meg for å at jeg aldri skal ha barn, så egentlig kunne jeg bare tatt å gått på sprøyten som er en injeksjon hver 3 måned.

 

 

 

 

Har du opplevd noen gang at mensen er så mange dager forsinket?

Blir du stresset når mensen er for sinket eller hva føler du da?

 

Min motivasjon

Reklame | Tights.no

Når du nå slår opp dette innlegget her vil du finne inspirasjon og motivasjon til å dra deg opp av sofaen og komme deg ut på trening. Trening/mosjon/fysisk aktivitet, ordene er mange, men det gir mange fordeler.

Det første er helse gevinstene, som er super viktige. Det er viktig å starte nå før det faktisk er forseint. Jeg har alltid vært en aktiv jente fra jeg bar liten. Jeg har deltatt på turn, drevet med hest i en haug med år og når jeg sluttet med det havnet jeg på treningssenter. Men til deg som faktisk har lyst til å komme i gang, eller har mistet litt av motet, så må du tenke helsefordeler og hvor fantastisk kroppen forandrer seg til å bli bedre.

Helsegevinstene er mange, og jeg har noen venner på min gjennomsnitts alder som har dårlig helse og fått helseproblemer. Det er ikke bra.

Hvem vil vell ikke gjøre noe med sitt høye blod trykk?

Redde astmaen og få en bedre utholdenhet?

Få bedre lungekapasitet?

Orke å gå trappene på kjøpesenteret i stede for å ty til heisen, uten å få melkesyre og bli andpusten?

Orket å nå en topp, som har vært drømmen lenge?

Komme inni i drømme buksa?

Passe inni i gammel bukse som er blitt spart på for kanskje den passer en gang?

Bli bedre psykisk og ikke minst fysisk?

 

Jeg kan remse opp en haug med fordeler, men logikken burde man tenke selv. Jeg har feilet på trening før. Jeg har feilet på kosthold. Jeg har lært av deg, blitt rikere på erfaringer og reist meg opp på hesten igjen. Jeg ser resultater, jeg ser at kosthold og trening hjelper i hverdagen. Jeg får det bedre med meg selv, jeg har bedre kondis, bedre utholdenhet, blitt sterkere, bunaden passer ikke i år fordi den har blitt for stor, jeg har gått ned fra Medium i klær til Small og kroppen ser sunnere ut. Ikke minst jeg har mer energi i hverdagen, og er ikke trøtt og sliten lenger som jeg var hele dagen før. Jeg klarer å fokusere bedre på det gjør.

Du skal ikke trene fordi du må, men du skal trene fordi du liker kroppen din. Det gir så mye bedre selvtillit og jeg blir litt mer
“Hei, se på meg.”

 

Min motivasjons tips er å innvestere i en ny tights, t-skjorte og et par gode trenings sko. Det gir glede å ta på seg nye trenings klær og spinne ut døren. Det aller beste tipset er å investere i treningsdagboken. I den kan man dokumentere treningen sin og se fremgangen. Det er super duper gøy!

 

Sjekke den ut her da vell. Koster bare 149 kr og det er absolutt verdt! Jeg syns det er gullvert og følge fremgangen min. Så fort jeg komme hjem fra trening, så setter jeg med den med protein shaken og skriver ned mitt program. Hver økt så gjør jeg tre ulike mage øvelser. Har ingen faste øvelser jeg tar fordi jeg varierer mellom de. Men resten av kroppen av har jeg et stabilt program, som jeg er veldig stolt av og laget selv som virker for min kropp.

 

Håper dette var noen positive innspill. Nå vet du hva du må gjøre? Finne en venn og trene med, kjøpe noe nytt og kult som gir deg en følelse “jess, nå skal jeg trene” og kjøpe en slik bok. Jeg lover det er det beste kuppe jeg har gjort i min trenings hverdag.

 

Har du noen motivasjons tips?

Hva gjør at du ikke kommer i gang?

 

Ha en strålende dag 🙂

 

P.s Nå kan også de bare veiene og snart skogen nytes som en trenings arena 🙂

 

Keep up the good work!

 

En anbefaling

Er du lei brød?

Er du lei knekkebrød ?

Er du lei frokostblanding?

Er du generelt lei frokost?

 

Det viktigste måltid kan ikke skippes. Kan ikke gå helt til lunsj uten og spise. Da blir blod sukkeret lavt, kan bli svimmel og slapp. Frokosten er med på å starte forbrenningen. Jeg er ganske mat lei om dagen. Det finnes noe som er super godt, lett, sunt og som alle rekker å lage uansett.

Nemlig, havregrøt!