Vi alle værer bagasje. Vi alle har en sekk som er stapp full også som ikke alltid klarer å tømmes. Tenkt deg at du er på trening og alle maser og fjaser om hvor mye de løfter og makser. Det er bare å blokkere ut. De vil bare bli markerte og sterke. En annen ønsker en mer sunn kropp og øke utholdenheten og ikke minst få bedre kondisjon. Vi ønsker å prestere bra uten å skaden oss. Det hjelper ikke å løfte 100 kg om du ikke gjør det ordentlig og riktig. Da vil du bare skades. Men ta heller halvparten av vekten med riktig teknikk og unngå skader. Da får du bedre mestring og utbytte.
Slik er det i hverdagen også. Tar på oss for mye, så greier vi ikke løfte sekken. Da stuper vi eller faller bakover. Ryggen vil da bli vond og ikke minst nakken. Da er det bedre å si “nei” og heller klare å bære den sekken.
Vi er ikke noe flinke. Jobber og sliter til vi stuper. Vi tar på oss for mye. Ender med lange sykemeldinger pga utbrenthet eller ødelagt en kroppsdel. Vi må begynne å halvere selv om vi ikke ønsker. Det ingen som takker deg eller hun eller han ved siden av deg senere. Først tenke på oss selv også alle andre. Skal ikke gjøre mere en vi klarer bære eller løfte. Vi skal leve med det. Da er d bedre å leve med at du klarte det, i stedet for at du tok på deg dobbelt så mye eller løftet de 100 kg og skadet seg.
Vi må bli flinkere til å se oss om. Se hva som som skjer. Roe helt ned og puste med magen!
