DEN PERFEKTE FØDSEL

Alle sier at en fødsel er vondt, men at smertene glemmes fort etterpå. Det sies eller kan lese om det også at hva man burde ha med seg på til en fødsel på sykehuset fordi det tar så langt tid og vente tiden kan bli lang ( Jeg syns ikke det, fordi smertene skjedde så fort).

Du kan ta med deg en god bok, blad, kanskje et spill, lader til telefonen osv.

Jeg fødte mitt barn den 21.08.19 og hadde virkelig ikke tid eller mulighet til å lese en bok eller blad. Jeg fikk kjappe smerter og riene startet fort. Epidural ble satt 45 minutter før hun ankom verden, men jeg ble satt i gang. Jeg prøvde varm ris pose, ligge på alle fire og ruge. Jeg prøvde å gå, jeg prøvde å gå på do, ligge på siden, bli massert på ryggen. Enste som lindret var den varme ris posen som jordmor varmet opp titt og ofte.

Når press riene kom så, føltes det ut som jeg måtte på do. Skikkelig på do. Det var helt merkelig opplevelse, så jeg fikk gå på, men jeg måtte presse. Jeg pressa og med det ene presset kom frøkna ut i et brunt papp beger som lå i do. Jeg presset en gang til og der kom mordkaka som jeg var livredd for at de måtte skrape ut.

Jeg ble forberedt på å ligge til for natta for hun ene jordmoren trodde det. Jeg ble satt i gang 09.30 og hun kom til verden 16.30. Det gikk fort og jeg fikk høre at jeg hadde snille kropp, siden alt skjedde så fort. Riene startet 10.30. En time etter jeg ble satt i gang.

Det er sant det som blir sagt at smertene glemmes, når barnet har kommet ut. Det er ingen fleip. For nå har jeg opplevd det selv, så får du høre det, så stol på det. Det er riktig. Jeg ble en letta person over at alt var over og barnet mitt hadde kommet ut. Det var en så letta følelse og deilig å ikke ha vondt lenger. I tillegg hadde noe perfekt kommet ut.

Gode råd til fødselen er å puste, for jeg glemte det et par ganger og da ble smertene verre. Fant ut av viktigheten med å puste, jordmor og mamma pustet sammen med meg. Fordi jeg holdt pusten hver gang det gjorde vondt.

Nytt fødselen jenter, for smertene er glemt når barnet er ute. Husk at tålmodigheten må smøres i en slik opplevelse. Håper jeg det blir mange friske barn og lykkelige foreldre enten dere er par eller alene foreldre.

 

Slenger med at tannlege bilde fra i fjor, litt sånn jeg følte meg/ så ut under fødselen også.

 

 

INGEN SELVFØLGE Å FÅ ET FRISK BARN

Noe jeg har tenkt over så langt dette året, er at det å få friske barn er ingen selvfølge. Du blir gravid, du går på ultralyd og får beskjed om at barnet ditt har en feil eller flere. Jeg sitter med en opplevelse, men vet ikke om jeg klarer å formidle det enda på en positiv måte og det uten å få masse kritikk ( det kommer kanskje en dag).

For ultra lyd er noe av det mest fantastiske som finnes i graviditeten og man gleder seg til neste for å se utviklingen av barnet. Her man kan hører hjerte rytmen, se barnets bevegelser og kanskje få greie på alt er bra. Stort sett så går alle graviditeter bra, men det er alt for mange som opplever at det ikke går så bra. Det er veldig, veldig, veldig kjempe trist. Det gjør vondt i mamma hjertet å få beskjed om at barnet som ligger i mage ikke har det bra og kommer kanskje aldri til å få det bra. Det er idag for mange som får beskjed om at barnet kanskje ikke overlever, har hjertefeil, mistanke om syndrom osv. Det er selvsagt veldig at det kan oppdages tidlig slik at mammaer og pappaer blir forberedt og tenke over det. Forberede seg på en annen måte. Det er veldig sårbart å ha begynt å forberede barnet rommet og få en annen beskjed som stikker så langt i hjertet at mammaer og pappaer at de bare har lyst til å rive det ut, fordi det gjør så vondt.

For å gå gravid er noe helt magisk i seg selv. Det gir mye ubehag på sin måte i kvalme, slapphet og trøtthet. Mens andre kanskje ikke har noe ubehag i det hele tatt. Begynner å merke bevegelser som press på livmoren fordi den utvikler seg og de første bokse sparkene i magen. Det er helt magisk. På ultralyd ser man barne strekker armer og ben. Barnet vokser fra uke til uke. Høre hjerterytmen er bare helt magisk, tårene triller av glede og hjertet blir så fantastisk glad (smiler av tanken for det er noe spesielt).

Jeg er utrolig glad for at jeg fikk sjansen og fikk gleden, men det er dessverre så alt for mange som opplever feil med barnet i svangerskapet og en stor del som opplever hjertefeil som er veldig vondt. Det finnes så utrolige flinke hjerteleger og barneleger idag. All kreditt til de legene og alle flinke jordmødre på dagen sykehus. Dere gjør en fantastisk jobb.

CA 19 UKER

Jeg har lært i graviditeten at sette pris på de minnene som blir skapt i magen, gleden rundt det og svangerskapskontroller at de mest dyrbare minnene som finnes før det er for sent. Ta mage bilder, lag minne bok og skap en positiv opplevelse. En dag kan det være for seint.

En hver jente som er gravid skal være stolt og vite at valget sitt er riktig uansett om barnet blir beholdt eller fjernet. Enten det er før uke 12 eller før uke 22. Abortloven er klar på at før uke 12, så trenger vi ikke abort nemnda, men får en tablett også er det over på noen dager. Etter uke 12 må det et abortnemnda til og en medisinsk grunn til. Vi har valg frem til det. Jeg setter pris på at de rettighetene har blitt til og det har blitt kjempet så hardt for å i det hele tatt få lov til å kunne ta en abort. Det er ingen som har noe med aborten, men jeg føler at dette temaet er så oppjaget og mange usaklige mennesker som sitter å forsvarer at kvinnen skal beholde barnet. Det handler om et liv og barnet blir drept.

Det handler overhode ikke om å drepe barnet på noen som helst måte, det kan være mange grunner til abort finner sted. Vi er får få jenter som tør å stå frem om det. Det er et skjerma tema fordi det blir så blusset opp når det først inntreffer. Det blir bannelyst med en gang av negative mennesker som kritiserer denne loven og muligheten. Det handler ikke bare om menn, men også jenter kritiserer denne loven om det er å ta et liv.

Ja, det er et hjertet som slår og det er kropp som blir produsert. Det er barn og det er greit. Det er barn man får tilknytning til i magen. Det er barn som skal vokse og utvikle seg i magen. Men det er ikke et barn man kjenner annet livet vi kjenner i magen og det er heller ikke et barn som har lært å kjenne verden. Det er barn som sover og sprekker i magen og blir matet via navlestrengen. Det er barn som ikke fullt utviklet og det er ingen barn som overlever før uke 22. Det er ingen god følelse og skulle ta den avgjørelsen uansett uke. Det er ditt eget barn som du skal bli en mamma til. Det er et barn som vi skal mate, se sitt første smil, høre den første latteren, se de første skrittene, høre latter og gråting. Når det ikke egner seg å sette barnet til livet så er det veldig fint å ha en abortlov som står for rettighetene våres og sier hva som er lov.

Det er på mange måter at litt rart at vi blir styrt av en lov for å ta abort, men samtidig bra på mange måter. Det tilsier at vi har en mulighet. Hadde ikke loven vært der, så kanskje det ikke hadde vært muligheter for å ha det valget.

Når deg gjelder åpenhet om abort og valget. Jeg skjønner at det er temaet som er vanskelig å akseptere. Det er vanskelig å prate om og dele sine historier. Det er fordi det er noe nært og kjært som er fjernet. Det er noe vi kanskje har begynt å glede oss til, men før uke 12 så er man litt mer kald og ikke så mange følelser rundt barnet enda.

Vi skal ikke angre etter abort, men vi skal akseptere at det er greit å gråte, smile og le. Prate om det og akseptere at det er mange følelser rundt dette for den som har gått gravid.

Jeg er en person som støtter abort fult ut om en person ønsker eller må ta det bort av ulike årsaker. Jeg oppfordrer ingen til å ta abort, men syns det er viktig at det kommer frem at det handler ikke om å drepe et barn på noen som helst måte, men det handler situasjonen vi jenter havner i. Det er ikke alltid det er forsvarlig å sette et barn til liver som skrevet tidligere. Det er så mye hat rundt at, jeg syns nå det er på sin plass og dele mine meninger, og tanker rundt temaet.

Det er små fotspor som vi velger å rive vekk og små fotspor setter store spor. Uansett hva en fremtidig mor velger å gjøre uansett årsak, så er det riktig og vi skal ikke ha dårlig samvittighet for valget i etter tid. 

Det er riktig valg om du tar abort eller beholder barnet.

Det sitter mange sjeler der ute som er redde for at mensen blir forsinket. Kanskje prevensjonen er glemt, kanskje man har vært litt uforsiktig, kanskje det er ikke er planlagt og hele situasjonen er “hva gjør jeg nå?”

Jeg snakker for meg selv at graviditeten ikke var planlagt. Jeg drev å surret med en person som ikke ville noe mer en bare det. Jeg glemte dessverre p-pillen et par ganger, men det var det som skulle til for at det bli liv i magen. Mensen var plutselig forsinket med 5 dager. Jeg husker jeg ble nervøs, men tenkte kanskje at det kom av stress eller noe for det hendte den var sinket en dag eller to men aldri noe mer. Jeg husker så godt jeg dro på butikken sent en kveld, rett for stenge tid. Da var det ikke så mange og der ingen jeg kjente var der, så jeg kunne kjøpe den i  skjul. Jeg gikk en runde i butikken for å dobbelt å sjekke at det ikke noen jeg kjente der, skyndte meg å ta den rullebåndet og skyntet meg ut igjen. Dagen etter brukte jeg morgen urinen og testen slo fullt positiv.

I vårt land så er det mange som sitter med samme følelsene som jeg hadde. Det er mange som gruer seg selv om det er det mest naturlige av alle å kjøpe. Det er unge mennesker som ikke er vet hva de skal gjøre om de er gravide. Det kan ødelegge skolegang, et forhold og kanskje miste de vennen som man tror er “gode.” De gruer seg fordi de ikke vet hva de skal gjøre eller formidle det.

Når testen min lyste positiv, så skjedde det noe. Hjertet dunket, jeg ble stresset og gikk rundt meg selv. HVA GJØR JEG NÅ?
Jeg var ikke forberedt på den, jeg ringte legen og fikk en time. Jeg måtte dobbelt sjekke med urinprøve der og blod prøver. Det gav fullt utslag. Jeg hadde så mye tanker.

” Hva gjør jeg?”
“Hvordan formidle dette til barnefaren?” 
” Skal jeg beholde eller ikke beholde?”
“Er virkelig abort et alternativ?”
“Hva skal jeg si til familien?” 

 

Jeg er ikke den eneste som hadde disse spørsmålene i hode. Det sitter mange der ute som har de samme spørsmålene og vet ikke hvordan de skal svare på de og gjøre. For meg skjedde dette rett før påsken og jeg var nesten to måneder på vei. Jeg gikk mange runder med meg selv og snakket mye om det med mamma. Hun var en god støtte spiller. Jeg måtte vite at jeg hadde støtte i familien hvis jeg skulle beholde barnet og bli alene mor. Uansett hva jeg valgte så ble ikke familien sur eller så annerledes på meg. Det var utrolig viktig for meg å høre og en trygghet å høre.

Det er ikke bare jeg som har hatt denne problematikken. Det finnes så mange der ute og det viktig å dele og prate om det. Det er viktig at det kommer frem i lyset at spørsmål, tanker, usikkerhet, redsel og alle følelsene/tankene er greit å dele. Det er fint å dele erfaringer og det er fint å kunne ha noen å prate om det med. Avgjørelsen til slutt om du velger å beholde barnet eller ta abort før uke 12 er greit. Det er din RETTE avgjørelse og skal overhode ikke ha noen skyldfølelse eller dårlig samvittighet for det. Det er naturlig for deg og det er naturlig for mange andre. Abort loven er så fin med tanke på at vi har muligheter og rettigheter. Det kan være at du er for ung og ikke klar for å bli mamma. For ung slik at de ødelegger utdannelsen din. Ikke er i stand til å være alene mor og orker det. Det rett og slett ikke er passende på mange på måter. Det er et valg de aller, aller fleste respekterer.

Du skal stole på ditt valg for det er rett uansett avgjørelse.