HAR FÅTT SKABB

Siden februar har jeg slitt med en intens kløe på kroppen. Trudde først det var eksem, smurte og smurte. Så trodde jeg det var lopper. Ende vendte alt her hjemme med støvsuger og vaskefille. Senger, sofa og lister. Helt klikk for å fjerne det. Så fikk jeg elveblest og gikk til behandling for det.

Nå i mai klør det enda. Blir så manisk at jeg klikk. Prøvd alt fra body lotion på resept til kortison salver. Ingenting hjelper. Dobbelt dosen med allergi tabletter for det hjelper og eurax går som varm vetebrød på kroppen.

I går sa plutselig ei vennine at det så ut som skabb. Hadde nøyaktig samme symptomer som hun hadde den gangen hun hadde det. Så jeg klikka her i går kveld. Alt av puter, dyner og madrasser er ute til lufting. Alt av tøy er samlet sammen til vask.

Jeg kjenner at nå er jeg ganske lei av å klø. Jeg har bare lyst til å gi opp fordi ingenting virker. Blitt manisk. Sover lite fordi det klør og klør. Får ikke optimal søvn eller hvile. Idag går turen til apoteket for å kjøpesalve. Får bare håpe det er det, så kropp og hode kan slappe av snart. Kroppen ser ikke ut!

DENNE DAGEN ER VIKTIGERE EN NOEN SINNE

Snøen ligger på bakken og det er 1 Mai. Idag er det nemlig arbeiderens internasjonale kampdag. Denne dagen blir ofte markert med tog, men ikke i år. I år skjer det digitalt.

1 MAI

Jeg skal feire og støtte denne dagen med å reise på jobb. Denne dagen har en historie hvor det har vært en evig kamp opp igjennom årene. Arbeidsledigheten har ikke vært så står siden tilbake på 1930 tallet og nå står vi her igjen. Nå er det så viktig at vi står sterkere sammen. Vi burde idag samle oss og at hele Norge holdt hender for å vise at sammen er vi kamp sterke og det utfyller en stor makt.

Jeg er så kjempe glad for at jeg har en jobb å kunne gå til. En jobb jeg kan reise til med et smil og munnen. En jobb som gir meg glede og latter. En jobb som er verdsatt, men også undervurdert på mange måter.