Det er riktig valg om du tar abort eller beholder barnet.

Det sitter mange sjeler der ute som er redde for at mensen blir forsinket. Kanskje prevensjonen er glemt, kanskje man har vært litt uforsiktig, kanskje det er ikke er planlagt og hele situasjonen er “hva gjør jeg nå?”

Jeg snakker for meg selv at graviditeten ikke var planlagt. Jeg drev å surret med en person som ikke ville noe mer en bare det. Jeg glemte dessverre p-pillen et par ganger, men det var det som skulle til for at det bli liv i magen. Mensen var plutselig forsinket med 5 dager. Jeg husker jeg ble nervøs, men tenkte kanskje at det kom av stress eller noe for det hendte den var sinket en dag eller to men aldri noe mer. Jeg husker så godt jeg dro på butikken sent en kveld, rett for stenge tid. Da var det ikke så mange og der ingen jeg kjente var der, så jeg kunne kjøpe den i  skjul. Jeg gikk en runde i butikken for å dobbelt å sjekke at det ikke noen jeg kjente der, skyndte meg å ta den rullebåndet og skyntet meg ut igjen. Dagen etter brukte jeg morgen urinen og testen slo fullt positiv.

I vårt land så er det mange som sitter med samme følelsene som jeg hadde. Det er mange som gruer seg selv om det er det mest naturlige av alle å kjøpe. Det er unge mennesker som ikke er vet hva de skal gjøre om de er gravide. Det kan ødelegge skolegang, et forhold og kanskje miste de vennen som man tror er “gode.” De gruer seg fordi de ikke vet hva de skal gjøre eller formidle det.

Når testen min lyste positiv, så skjedde det noe. Hjertet dunket, jeg ble stresset og gikk rundt meg selv. HVA GJØR JEG NÅ?
Jeg var ikke forberedt på den, jeg ringte legen og fikk en time. Jeg måtte dobbelt sjekke med urinprøve der og blod prøver. Det gav fullt utslag. Jeg hadde så mye tanker.

” Hva gjør jeg?”
“Hvordan formidle dette til barnefaren?” 
” Skal jeg beholde eller ikke beholde?”
“Er virkelig abort et alternativ?”
“Hva skal jeg si til familien?” 

 

Jeg er ikke den eneste som hadde disse spørsmålene i hode. Det sitter mange der ute som har de samme spørsmålene og vet ikke hvordan de skal svare på de og gjøre. For meg skjedde dette rett før påsken og jeg var nesten to måneder på vei. Jeg gikk mange runder med meg selv og snakket mye om det med mamma. Hun var en god støtte spiller. Jeg måtte vite at jeg hadde støtte i familien hvis jeg skulle beholde barnet og bli alene mor. Uansett hva jeg valgte så ble ikke familien sur eller så annerledes på meg. Det var utrolig viktig for meg å høre og en trygghet å høre.

Det er ikke bare jeg som har hatt denne problematikken. Det finnes så mange der ute og det viktig å dele og prate om det. Det er viktig at det kommer frem i lyset at spørsmål, tanker, usikkerhet, redsel og alle følelsene/tankene er greit å dele. Det er fint å dele erfaringer og det er fint å kunne ha noen å prate om det med. Avgjørelsen til slutt om du velger å beholde barnet eller ta abort før uke 12 er greit. Det er din RETTE avgjørelse og skal overhode ikke ha noen skyldfølelse eller dårlig samvittighet for det. Det er naturlig for deg og det er naturlig for mange andre. Abort loven er så fin med tanke på at vi har muligheter og rettigheter. Det kan være at du er for ung og ikke klar for å bli mamma. For ung slik at de ødelegger utdannelsen din. Ikke er i stand til å være alene mor og orker det. Det rett og slett ikke er passende på mange på måter. Det er et valg de aller, aller fleste respekterer.

Du skal stole på ditt valg for det er rett uansett avgjørelse. 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg