Først må jeg dele min historie

Jeg er livredd for det jeg nå skal skrive. 

Jeg er livredd for å dele for mye og bli dømt. 

jeg er liv redd for alt, når jeg skal skrive dette og dele med dere. 

Jeg tenker uansett… 

 

Det er viktig å få frem psykisk helse. Fremme deg i dagens lys. Det er forsatt et tema som er veldig skjerma og skamfullt. Det er en skandale for mange og en skam. Vi kan ikke gå ut i verden og rope hva man lider av. Jeg kan med hånden på hjerte ærlig og redelig si at jeg har noe som heter Agora fobi. Det er ikke noe farlig, men jeg takler ikke store folke mengder som butikken og føler meg ubekvem når jeg må gi en sted for alle begynner å stirrer. Jeg har hatt det før og det har sikkert bare ulmet under huden. I høst fikk jeg tilbakefall etter 7-8 år. Det vil jeg påstå er ganske bra. Jeg går selvsagt til behandling hos psykolog, og jeg jobber med meg selv hver enste dag, 24 timer i døgnet. For vi er et 24 timers menneske. Uansett, når på døgnet så jobber kroppen. På de aller verste dagene mine må jeg ha med noen på butikken og jeg må ha med noe hit og dit. Det er ganske vondt, men samtidig skal jeg ikke gjøre det fordi jeg trenger å kunne ta utfordringene alene. Nå tenker, at herregud sitter jeg å forteller dette her til alle som leser et sted i Norge. Ærligheten og det å være åpen om meg selv kommer jeg lengst med.

Ved å dele sitt sinn, åpne sitt hjerte og følelser så vil andre forstå deg mer og de respekterer deg mer. Jeg er mye bedre idag, en hva jeg var i september for da buret jeg meg selv inne i 1-2 uker foran tv, gardinene stengte for dagslyset, jeg ordnet meg ikke, gikk i pysjen/jogge buksen, enste lyset var tv og dyna på sofaen. Jeg raste ned mange kilo på kort tid, selv om jeg spiste. Jeg sluttet og trene og muskelmassen sank. Bare tanken på å reise på treningssenter gav meg klump i mange og jeg taklet det ikke. Jeg tok så vidt telefonen og svare så vidt på meldinger. Jeg var skjelven, hjerte bank og klam hele tiden. Når jeg endelig kom meg ut av denne lange dørstokk milen, så var jeg takknemlig for det. Det å gå på butikken så ble jeg klam, jeg ristet i kroppen, hjerte banket og glapp nesten matvarene ut av hånden. Jeg ville bare rømme. Idag har jeg en ny verden og tilbake på bena og tilbake i jobb for over måned siden.

 

Tilbake til tema psykisk helse som fremmes ut i dagens lys. Vi lever tross alt i 2019 og jeg blir så fryktelig forbanna at alt skal pakkes inn. Det er så mye psykiatri særlig blant ungdom og det ender med døden for mange dessverre. Den døds tabellen må minimeres, de må få hjelp og de trenger det.

 

Selv om temaet trenger å fremme lyset, så er også et missbrukt tema. Det er veldig å enkelt å dra til legen og si at man er utbrent, har de og de symptomene som man kanskje er googlet og få en sykemelding bare fordi man ikke gidder å jobbe eller noe. Denne gruppen mennesker provoserer meg. De utnytter systemet og tilslutt er de på nav eller vært sykemeldt i 6 måneder og hva da, da er de tilbake i jobb å fått seg en liten “ferie.” Psykisk helse må fremmes på en positiv måte og ting kan endres. Det handler bare om å få hjelp, ta tak i deg selv, vilje styrke og mot. Det er ikke noe som kommer svevende på en rosa sky og kan ordnes pronto.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg