JEG FØLER MEG BRUKT OG UTNYTTET

Jeg blir så sint av gutter som skal utnytte jentas følelser. Jeg blir vært fall sint, når det gjelder meg selv. Jeg kan med ærlig hånden hjerte si at jeg blir både sint, skuffet og lei meg. På en eller annen måte så stikker det i hjertet. Er det virkelig meg det er noe galt med?

Før jul møtte jeg en gammel kompis igjen. Han pratet god  troende mot meg og jeg var så dum at jeg bet på den kroken. Jeg har surret med han før for mange år siden. Siden han oppførte seg slikt med at han hadde blitt en bedre person og skulle bli voksen, så tenkte jeg at hvorfor ikke. Han var jo interessert.
Vi pratet mye og var på noen fester sammen og svenske tur sammen. Vi hadde nok en gang funnet en god tone. Han var pus, og ordnet opp for meg. Vi så filmer og hadde det ganske koselig i vårt eget selskap sammen.
Første gangen jeg lå der var jo julebordet i fjor. Da fikk jeg lov til å komme selv om jeg var rimelig dritings. Snakket med han denne kvelden og min største bekymring var jeg var redd for å ikke komme meg hjem dagen etter på. Jeg hadde tydeligvis glemt et lite sekund at han hadde jo faktisk bil og lappen. Var ikke i mine tanker. Han sa han kunne kjøre meg hjem dagen etter på. Da var jo den saken greit.
Dro opp til han da, jeg var full og lo av alt. Husker ordene han sa den ene gangen når han kikket på meg med det vakre smilet smitt “du er er som meg, når du er full du.”
Jeg tok det som en kompliment for han er jo alltid blid og tar alt med en smil når han er dritings. Han var riktig nok edru denne kvelden.

Gikk vi inn og nede i gutte kjellerens hans. Vi lette en liten stund etter film å så en film. Jeg fikk egentlig ikke med meg så mye for jeg så med et øye. Var ganske så på seilet av voksen drikke. Etter filmen, fant han en ny en og vi gikk å la oss i sengen. Husker jeg hadde lagt meg og jeg måtte så tisse. Jeg husket ikke hvor doen var henne. Jeg spurte om jeg kunne låne toalett. Altså hvem spør om det når de overnatter hos noen da. Det er ganske naturlig å gå på do da, men høfligheten tok overhånd. Ja sier og du veit hvor den er. Du klarer dette du veit du. Jeg spør om det opp trappen og døren på andre siden av gangen. Ja, det fisker du. Sier han han sånn forsiktig og søt i stemmen.

Jeg ordnet meg selv. Vaglende opp og ned. Hvordan jeg i det hele tatt kom meg opp og ned den bratte kjeller trappa når jeg hadde gått to skritt bak og et frem store deler av kvelden.
Fikk om sider lagt meg igjen og tenkte nå kan jeg sove. Var så trøtt og sliten. Det var så godt å ha noen ved siden av seg, ligge på en arm og hadde det hyggelig da. Ting skjedde den natta da for å si det slik og jeg sov kjempe godt. Han kjørte meg hjem på ettermiddagen dagen etter på, med litt klein stemning og enste som kom ut av munnen min i en fyllesyk dag var jeg liker alt av musikk uten om opera.

Ukene gikk. Litt pratting, men den dabbet av. Var på en koselig svenske tur sammen. Da sov han her. Hentet kvelden før og han overnattet. Da var han ganske forsiktig å gikk først å la seg på sofaen. Han kom ikke inn i sengen før jeg sa at han kunne ligge der med meg. Var koselig det også. Vi koste oss der. Nok en gang var det godt å kunne ligge inn til en annen man faktisk liker og slapper av rundt.
Så dro vi Sverige og hadde det ganske hyggelig.

Ukene gikk, dagene gikk. Han var vanskelig å få kontakt med. Vanskelig å få noe svar ut av han når det gjaldt å gjøre mer, kanskje ta steget videre. Da ble stille. Jeg ble forbanna.
Så var det en fest i rom julen. Jeg var hjertelig velkommen til han. Ikke noe problem det. Drakk og hadde det hyggelig jeg. Den kvelden hadde jeg bestemt meg bare for å si hei, drite i han og være kostbar. I håp om få han nysgjerrig. Hadde bestemt meg på forhånd at jeg overhode ikke skulle sove der. I noen omstendigheter. Jeg skulle ordne sjåfør hjem og sove hjemme. Den hadde jeg super gøy. Flørtet med en annen og klinte med en annen. Om han fikk det med seg eller ikke dreit jeg i. For han hadde oppført seg som en dritt overfor meg. Jeg følte meg som brukt kanin.
Det kom til et punkt denne kvelden hvor jeg ble dårlig, hadde ikke fått tak i sjåfør, lite penger til taxi og strømmen på telefonen gikk snart ut.

Jeg måtte omsider krype til korset og snakke med han. Jeg måtte faktisk spørre om å få låne sofaen nede i kjelleren. Klokka var ca 2 tror jeg. Jeg hadde ikke drukket på en time fordi jeg ikke orket. Han sa at det var greit det. Før jeg kom meg ned dit, så var jeg innom toalettet og da var han så omtenksom å gav meg et glass vann. Hvordan jeg kom med ned den kjeller trappa vet jeg ikke. Husker jeg la meg på sofaen med alle klærne på og ytterjakken. Uten teppe og pute. Jeg hadde sovnet, så kommer han ned. Han var så søt og omtenksom. Han bare har du ikke ordna deg dyne eller pute. Du kunne jo bare tatt det da. Jeg klarte ikke. Han hjalp meg av med jakken, løftet hode mitt opp for å legge puten under og pakket meg inni dyna. Da sovnet jeg. Helt til han kom ned å vekte meg kl 8 for at han skulle legge seg.

Jeg la meg ved siden av han men før det sørget jeg for at han ene kompisen min oppe som heller ikke hadde kommet seg hjem. Kom ned å vekte meg når han fikk kjøre.

Ukene gikk. Jeg begynte å bli dårlig og mensen var forsinket. Da fant jeg ut at jeg var gravid med han sitt barn. 5 uker på vei. Fikk aldri noe svar av han på om han ville beholde eller ikke. Han snakket ikke om noe. Svarte ikke og ignorerte meg helt og holdent. Jeg bli sint, irritert, skuffet og lei meg. Jeg tok en abort. Jeg fjernet et barn jeg og han kunne hatt sammen. Men jeg orket ikke en ny tanke på å å frem om alene mor nok en gang.

I ettertid, så har jeg fått noen meldinger om at han vil bli bedre kjent og finne på ting. Jeg har kommet med forslag og spurte om når. Jeg har tatt initiativ til forslag og spurte om å komme. Men da svarer han ikke.

Jeg føler at mine følelser og min kropp er brukt overfor han. Jeg trodde kanskje en gang for alle at han var seriøs og blitt seriøs som han sa. Dette har skjedd nok, så tror jeg ikke klarer noen gang å slippe noen inn på meg igjen. Det er så urettferdig behandlet. Det er så urettferdig og barnslig å holde på sånn. Skuffe sånn er ikke greit og heller ikke uten en forklaring.
Begynner å lure om det er meg det noe feil med og er jeg så tett?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg