Mamma for første gang

Det å vite at jeg har et barn på en str med et valmuefrø er helt sykt å tenke på det. Det skjer en sånn merkelig følelse, samtidig som du lever en normal hverdag. Jeg fortalte det til familie  i helsen og det ble overvelved av lykke.

Det er mange tanker som svirrer. Jeg må ha ny bil, kan ikke kjøre sedan lenger og ikke bensin. Jeg må finne en stasjonsvogn og diesel. Det er billigere å  kjøre med. I tillegg trenger jeg større plass til barne vogn og greier. Jeg må vurdere annen leilighet. Blir for liten plass i leiligheten jeg har nå. Jeg har ikke plass til seng, lekegrind, sånn leike greie på gulvet, stellebord eller noe sånt. Blir for trangt.

Det er som helomvending i livet. Så mye som skal ordnes og fikses på 9 måneder. Tiden går fort. Det er nok tanker i hode som svirrer.

Hvordan skal dette gå? Hvordan skal jeg klare alt? Får jeg dette til? Rekker jeg alt ? Hvordan blir kroppen etter hvert? Vil jeg klare å jobbe fult ut ? Hvordan søke jeg penger i permisjons tiden ? Mange og flere er det.

Dette blir en spennende tid i møte. Jeg prøver å bli vant til tanken og glede meg over fremtiden.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg