NYTT I HEIMEN OG SMERTER

MIN MOTE

Hei hopp. Endelig fredag, eller den er snart slutt. Uansett, så har jeg bare tatt livet “ro” i dag. Har hatt en sliten kropp som trengte hvilke så treningsplanen min gikk til helvette og jeg har noen verkende føtter som jeg ikke orker å tenke så mye over. Jeg gir meg ikke fordi jeg har litt vondt. Det dunker når jeg er stille og i bevegelse er stikkende, brennende og rar følelse under forten. Det finnes så mye god støtte og hjelpemidler at det er ikke noe problem. Livet er også for kort til å sitte stille.
Husker jeg hørte noe på et foredrag en gang i forbindelse hvor det var ulike temaer som kols, diabetes osv. En fagdag rett og slett. Det var en fantastisk lege som holdt dette foredraget. Husker han snakket om sirkulasjon og bevegelighet. Det var en ting han sa som jeg aldri glemmer “visner bena, dør du” og han er et poeng der. Det er der sirkulasjonen gjerne stopper først fordi blodet blir pumpet ut og rundt i kroppen.

Jeg tok meg det friheten i dag og reiste på plantasjen fordi disse stakkars blomstene mine trengte litt næring, slik som oss mennesker egentlig. Gikk på en satans smell fordi det var så mye fint der. Så kom hjem med blomster og frø faktisk. Det frø pakken innehold frø, potter, blomster jord og bruksanvisning. Helt idiot sikkert opplegg! Jeg som ikke har klart å få til noe via sånt i hele mitt liv tenkte at denne idiot sikre pakke kan prøves.

Bak fasaden og alt går i en liten bil om man vil.

Det var deler av rotet mitt med bilde ja!

Jeg må jo ærlig innrømme at grønne planter gjør susen i et hjem, det blir med lunt og rolig hjemme. Det er noe med grønne planter jeg ikke klarer å beskrive fordi det skaper en så fin stemning hjemme. Jeg har aldri engasjert meg i grønne planter før nå fordi jeg alltid har klart å drepe de. Det har liksom aldri vært min greie, men aldri for sent.

Har jeg gjort unna en haug med klesvasker, støvsugd og det generelle kjedelige husarbeidet og uten om det liggi rett på sofaen og sett på voice og nå er psykologisk thriller. Jeg må se an kroppen i morgen, men virker den grei er det bort ta en real styrke økt. De bena mine skal ikke på noen mølle før til uka. Så det for polstres og stabiliseres så jeg klarer det. Jeg gir meg ikke så lett. For meg er livet fort kort til å sitte stille. Jeg har bare 37 år igjen til jeg går av med pensjon og de skal leves! Hørtes drøyt ut å skrive den på denne måten.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg